Det er bare halvannen uke siden Aftenposten ble utskjelt på Hadia Tajiks egen Facebook-vegg, i et frontalangrep fra Tajik. Innlegget var ment for å komme i forkant av en på det tidspunktet upublisert pendlerbolig-artikkel, som angivelig var uredelig. Hun gikk svært hardt ut, og kalte saken «en presseskandale», en merkelapp som synes snålere og snålere.

Et par dager etter publiserte Aftenposten saken, en sak som overhodet ikke ble utslagsgivende for at hun onsdag ettermiddag trakk seg som Norges arbeids- og inkluderingsminister. Saken var en grei oppfølging av avisas nitide arbeid med å avdekke uryddige forhold og praksis rundt pendlerboliger for stortingsrepresentantene. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) valgte som kjent å trekke seg som partileder etter Aftenpostens avsløringer.

Det pikante i Tajiks tilfelle var at VG, bare to dager etter utspillet, avdekket en annen side ved Tajiks pendlerbolighistorikk. Den viste at hun for femten år siden mottok skattefri bolig ved hjelp av en boligkontrakt som aldri hadde vært i bruk. Denne saken ble av Tajik omtalt som «et godt stykke journalistisk arbeid». Samtidig prøvde hun å føyse vekk saken med at dette var femten år siden, og at hun «bare» var 23 år da det skjedde. Det gikk nok bare sånn passe hjem hos folk, selv om saken i seg selv er juridisk foreldet. Hun valgte også å betale inn ekstra skatt for det femten år gamle forholdet.

Tirsdag kom så Dagbladet på banen, med en sak om at Tajik hadde kjøpt og leid ut to boliger i hjemfylket i tidsrommet 2006–2010. Her hadde hun meldt flytting til begge, selv om hun aldri hadde flyttet inn i noen av dem. «Skandalen» til Aftenposten var det nå ingen som snakket om, og da det onsdag ble innkalt til pressekonferanse, lekket det straks ut at hun hadde informert statsminister Jonas Gahr Støre om at hun ville trekke seg som statsråd.

«Det at jeg har gjort feil har skuffet mange. Det ber jeg om tilgivelse for», åpnet hun med, for så å legge ut om alt regjeringen, Arbeiderpartiet og hun som arbeidsminister allerede har fått gjennomført siden maktovertakelsen i fjor høst. Hun poengterte dernest at hun selv mener loven ikke er brutt, og at hun ikke trekker seg som nestleder i Arbeiderpartiet og at hun er toppmotivert for å jobbe videre på Stortinget, for partiet og regjeringen. Hun presiserte også at hun med avgangen sin ville skape ro rundt regjeringens arbeid.

Saken er ekstra pikant med tanke på hvilket departement det er hun har ledet. Som øverste leder for Nav, som står foran enorme utfordringer i kjølvannet av en pandemi som rammet arbeidslivet hardt, er saken ekstra utfordrende. Etterdønningene av den famøse Nav-skandalen har heller ikke lagt seg, en sak der en rekke brukere ble feilaktig bøtelagt, og noen også sendt i fengsel.

Derfor er det forståelig at hun nå trekker seg, hvor oppsiktsvekkende det enn er. Den merkelige prosessen fra å gå i hard konflikt med Aftenposten, til å rose VG, og til å bli ytterligere avslørt av Dagbladet, ble etter hvert umulig å forene med jobben hennes som arbeids- og inkluderingsminister. Ydmykheten kom veldig sent fra hovedpersonen selv, og når problemene bare tårnet seg opp, forvitret tilliten til henne.

Man skal selvsagt tilgi folks feil, men når noen av landets øverste maktpersoner avdekkes i økonomisk uryddige forhold «vanlige folk» ikke ville kommet unna med i møte med Nav, blir det et spørsmål om tillit. Om hun nå vil klare å beholde nestledervervet i Arbeiderpartiet, vil tiden vise, ikke minst siden dette er en sak som stadig tar nye vendinger i Hadia Tajiks disfavør.