«Tromsøpalmen drar på ferie!» er navnet på den nyeste revyen til Grønnåsen skole. Revyen har eksistert siden 1990 og gjennomføres på skolen hver høst.
Og etter dagens revy kan jeg med sikkerhet si at: «Jeg er overbevist om at Tromsøs revyungdom vil nå langt».
Til og med før revyen starter, begynner showet. For med inngangen blir du tatt imot av billettkontrollen, som fungerer som på en flyplass. Deretter er det gjennom sikkerhetskontrollen hvor du blir visitert om du ser mistenkelig nok ut. Og til slutt må du vise fram boardingkortet ditt før du inntar sete og revyen starter.
«I Love It»
For å geleide publikum gjennom alle «do’s and dont’s» under revyen kommer det en flyvertinne inn på scenen. Hun viser hvordan setebeltet festes, hvordan mobilen stilles på flymodus og hvordan man tar bilde uten blits – nå er scenen satt.
Utover første og andre akt følger publikum en familie som skal på ferie til Thailand, med en del relevante sketsjer innimellom for å holde publikum underholdt.
Allerede fra start var salen fylt med jubel, klapping, tramping og generell hoiing. Og en revy uten sang, er ikke en revy. Derfor valgte elevene å fremføre sin egen versjon av «I Love It» av Icona Pop, noe som satt bra hos publikum.
Relevant og jævlig gøy
Flere av sketsjene til elevene ved Grønnåsen skole fortjener skryt fordi de er så dagsaktuelle.
Elevene er flinke til å underholde publikum med absurde sanger og opptredener, et bra lysshow, knallbra musikk, flotte kostymer og en imponerende scenografi.
Jeg ser for meg at sjekklisten for hvilke sketsjer som skulle med så noenlunde slik ut:
Et stikk mot de ekstreme el-sparkesykkelreglene? «Det skal med!»
Å miste jomfrudommen til Erling Braut Haaland? «Det skal med, helst i sangformat!»
Et stikk til iTromsøs «Byen vår» og de økonomiske forskjellene på Mortensnes? «Det skal selvfølgelig med!»
Og ikke minst, flere bompengesketsjer om hvor fantastisk de i sone 1 har det.
Allsang (og dans) på grensen
Etter pausen, og for å starte andre akt med et smell, kom opptredenen som tok revyen fra bra til megabra.
Pianisten og trommisen, ikledd poncho og sombrero med et par maracas i hendene, leverte det som ikke kan beskrives som noe annet enn en autentisk spansk slager. Navnet på sangen husker jeg ikke, men jeg kan med sikkerhet si at den var helt sykt fengende.
For å si det mildt holder ikke Tromsøpalmen igjen på noe når de byr opp til dans. For det som skjedde videre så ikke engang den stakkars Nordlys-reporteren komme!
Akkurat hva Nordlys utsendte tenkte i det han ble dratt opp på scenen for å danse, iført sombrero, må du nesten spørre ham om – jeg er bare glad for at det ikke var meg!
Allikevel, kudos du fra Nordlys! Slike dansetrinn skal jeg se langt etter, og det å flekke dem ut på direkten står det stor respekt i.
«For et band»
Jeg er imponert, for å si det mildt. Både over skuespillerne, regissørene, alle de forskjellige aktørene, og ikke minst bandet.
Bandet, etter min mening, er limet som holder revyen sammen. Alt de gjør, gjør de ikke bare bra, men perfekt.
Fra starten av blir du ført inn i musikkens verden, med flere kjente sanger i bakgrunnen mellom sceneskiftene, som for eksempel «Rap Snitches» av MF Doom, «No One Knows» av Queens of the Stone Age og «Feel Good Inc.» av Gorillaz for å nevne noen få.
De gjør en fantastisk jobb, og hvis du sitter på vippepinnen om du skal gå på revy eller ikke, vil bandet i seg selv være verdt det.
Trenger du ferie? Dra på Tromsøpalmen
Imponert, begeistret og sulten etter mer, er inntrykkene jeg sitter igjen med etter onsdagens premiere.
Til tross for noen tekniske problemer, litt forvirring blant skuespillerne under en av sketsjene, og en litt obskur rød tråd, er dette en revy som absolutt er verdt å se.
Derfor vurderer jeg revyen til høy måloppnåelse, eller meget godt, som pappa på 68 år ville sagt.