Er vedtaket perfekt? Nei. Er det juridisk hold i vedtaket? Ja, i stor grad er det det. Handler dette bare om juss? Nei, dette er først og fremst politikk. Og dette skal prege valgkampen vi snart går inn i.

Det er riktig at Nordlands fylkeskommune for fire-fem år sida hevda at det ikke var anledning til å stille krav om at fiskeoppdrett skal skje i lukka anlegg. «Det finnes ikke kommersielt tilgjengelig teknologi som gjør at dette er forsvarlig», argumenterte de med da. Nå har imidlertid Akvafuture AS drevet lusefritt i hele sju år. Det har de gjort uten å bruke en dråpe lusemiddel eller behandla på anna måte. Samtidig har de utvikla sine tre lukka anlegg til det enda bedre på andre områder som er bra for miljøet. Det er også noen andre anlegg med lukka teknologi i drift.

Nå har dessuten ytterligere to-tre lukka konsepter fått utviklingstillatelser, som egentlig er altfor få, etter at norske myndigheter dessverre har trenert denne utviklinga i altfor lang tid. I lys av det siste er Tromsø-vedtaket virkelig gledelig. Det legger press på sentrale og regionale myndigheter, som i for stor grad neglisjerer de miljøkonsekvensene som vi ser rundt i oppdrettskommunene.

Og påstandene om at vedtaket er ulovlig, har mange flere nyanser enn det faktum at Tromsø kommune har rett til å si nei til oppdrett i sin kystsone. Det har for eksempel Balsfjord og Nordreisa gjort. Og i Hordaland ga Fylkesmannen i fjor Osterøy kommune medhold i å stille krav om nullutslipp ved to oppdrettsanlegg i Sørfjorden. I Masfjorden kasta også samme fylkesmann ut oppdrett, fordi fjorden dør, men denne høsten får man komme tilbake med lukka anlegg. Det er dessuten flere andre kommuner som har tatt og er i ferd med å ta lignende grep.

Juss er heller ikke forbeholdt en enslig og overvurdert bransje, som fortrenger andre næringer. Flere og flere innser at det er skjødesløs praksis og politikk rundt oppdrett som er det gjennomgående lovbrudd hver dag, jamfør for eksempel Grunnlovens paragraf 112 og Naturmangfoldloven.

Bransjen, og advokatene som svermer rundt den, tror tilsynelatende at det derimot er Akvakulturloven som er Norges grunnlov. Spørsmål rundt dette vil i alle fall bli belyst i et åpent møte i regi av Naturvernforbundet, førstkommende lørdag i Tromsø. Innleder er fiskeri- og jussprofessor Peter Ørebech.

Klart kommunestyrevedtaket må følges opp, ikke minst ved rulleringa av kystsoneplanen. Da kan Tromsø fjerne oppdrett fra kystsonen. Så får oppdrettere som ønsker å drive med skikkelige lukka anlegg eventuelt søke om dispensasjon fra den nye kystsoneplanen. Dette kan kommunen eventuelt stille seg positivt til. Om dette da ikke kommer i konflikt med formålet for området det søkes i – for eksempel fiskeri og ferdsel – vil Fylkesmannen med stor sannsynlighet godta dispensasjonen. Når kystsoneplanen er vedtatt vil Fylkeskommunen kun være høringsinstans.

Det kan godt hende det finnes andre måter å tilnærme seg ei omstilling til lusefrie anlegg med minimalt utslipp. Samfunnet endrer seg, lover og forskrifter endre seg, og da må planene endres slik at de er i tråd med morgendagens krav og et bredt kunnskapsgrunnlag. Da er også tradisjonskunnskapen er med.

Det som er avsatt til oppdrettsområder er ikke hugget i stein. Med den viljen som et klart flertall i Tromsø kommunestyre her har vist, så skal man nok få dette til. Og flere kommunestyrer vil følge Tromsø sitt eksempel og frigjøre sine fjorder og kystområder fra den åpne oppdrettsindustriens åk. Kanskje er Porsangerfjorden den neste som får nyte godt av framsynte politikeres vilje til vedtak?