Tromsø har fått et nytt høyhus som troner over sentrum, nemlig Vestregata 20-22. Også kalt «Kongsparken» av utbyggerne. Eller «et bygg for evigheten» som reklamemateriellet omtaler det. I likhet med alle andre nye bygninger over seks etasjer, har Kongsparken skapt kontrovers.
Men det positive først. Vi har fått ei boligblokk med mange sterke sider. Resultatet likner på tegningene, og det er ikke en selvfølge. Å levere det man har lovet, ikke bare til boligkjøperne, men til byen for øvrig er et tegn på seriøsitet.
De vanskelige og dramatiske hjørnevinduene som er populære å tegne inn, og like populære å ikke levere. Vel, her har utbygger levert denne viktige detaljen. Og fasaden! Jeg har aldri sett en slik fasade, men jeg vet at den er dyr og vanskelig. En enorm kudos til utbygger for faktisk å ikke spare noen kroner her, som dessverre er vanlig.
Én av innvendingene har vært at blokka ville privatisere Kongsparken. Og det kan man godt si at den har. Nå på vinteren ser man livene til beboerne lyse usjenert mot parken, som utstillingsvinduer. Om sommeren er altanene et stykke privat eiendom som grenser opp mot parken, der folk kan sole seg eller stelle potteplanter. Men hvordan skulle det ellers være rundt en bypark? Selvfølgelig bor det mennesker rundt parken, og det har det gjort hele tiden. Jeg tror ikke dette har gjort stor skade.
Blokka ble kritisert for å blokkere viktige siktlinjer fra Kongsbakken. Det finnes få viktige siktlinjer å ta vare på, og ingen av disse har blitt sperret av sett fra oversiden av blokka.
Blokka ble kritisert for å «rasere» parken. Tvert imot, byggets kvalitet har løftet parken, samtidig som oppgraderingen rundt blokka er en del av parken.
Blokka har blitt kritisert for å skyggelegge parken. Feil igjen. Det er snakk om minimalt soltap i en del av parken som ingen bruker på et tidspunkt da ingen er i parken.
Men det finnes en betydelig ulempe med blokka, og den forsvant litt under radaren. Nemlig at den sperrer mye av utsikten fra sentrum opp til Kongsbakken skole. Synet av skolen sett fra sentrum var en viktig kvalitet. I dag tar de siste tre etasjene fra blokka denne sikten sett fra flere steder.
Helt fra begynnelsen ble dette underkommunisert. De første perspektivskissene som ble sendt til kommunen i 2015 viser én skisse sett fra sentrum, og denne var i tillegg tegnet svært feil. Skissen viser sikten fra Kirkeparken. Sentrum Terrasse er i virkeligheten på sitt laveste kun to etasjer, der Coop Extra har sin inngang.
Arkitektene tegnet denne inn med fem etasjer, slik at Kongsparken-blokka ble liggende i skjul for den fiktive bygningsmassen. Dermed stikker blokka bare en etasje over hustakene, ikke tre-fire som ville være korrekt. Siden Kongsbakken skole ikke er tegnet inn, kommer ikke denne ulempen frem. Denne blunderen sier noe om hvor lite prioritert opplevelsen fra sentrum har vært fra arkitektene sin side.
I kort tid før godkjennelsen i 2015 ble det laget en omfattende planbeskrivelse. Her finnes et korrekt bilde sett fra Kirkeparken. Det gjøres et poeng av at man får et «tårngløtt» sett fra kirketrappa, siden blokka har en vinkel som gjør dette mulig.
Til planbeskrivelsen ble det ikke laget skisser fra andre steder i sentrum, som for eksempel Roald Amundsens plass og langs Kirkegata ned mot sundet. Sett fra denne delen av byen har blokka tatt fra oss en vesentlig kvalitet. Men, som det sies i planbeskrivelsen: «Viktige siktlinjer beskrevet i kommunedelplanen for sentrum er ivaretatt». Kommunedelplanen må vel da sies å være et slurvete stykke arbeid.
De siste årene har flere høyhus blitt lansert. Noen har fått nei, andre har blitt bygget. De som har fått ja har alle noe problematisk ved seg. Blokka ved Kullkransvingen kan ses fra Storgata, til alles store overraskelse. Solseilet er svært synlig fra Storgata, men arkitektonisk sett er fasaden er pinlighet. Skir sin lange og høye kropp ble uheldig, men også godkjent.
Noen av dem som har fått nei, derimot, er uten slike problemstillinger. Stordalens nye hotell på Prostneset fikk nei, til tross for at det ville forsterke høyhusklyngen på Prostneset, og heller ikke ville stå i veien for noe (her var problemet mest at hotellet var så stygt at det ikke fikk noen tilhengere blant oss som ville være tilbøyelig til å støtte det).
Også høyhuset som skulle erstatte dagens «Grønnbanken» ved Smørtorget ville vært en god høyhustomt, men fikk nei (men Grønnbanken ble reddet!).
Det planlagte og glimrende runde 12- etasjers tårnet som har vært planlagt nedenfor Rema 1000 på Lanes, og som mangler ulemper, har satt seg fast i en eller annen slags grufull saksbehandlingslabyrint. I over 12 år har kommunen funnet på stadig nye påskudd for å si nei til ei blokk som vil gjøre nabolaget tryggere og triveligere, siden det vil ruste opp området.
Nå som Kongsparken-blokka står der for evigheten, kan vi bare glede oss over at den i det minste er av god kvalitet. Evig er også minnet over at leiligheter til en verdi av 50 millioner står i veien for en av de viktigste visuelle kvalitetene i sentrum.