Historie handler ikke om fortiden. Den handler om nåtiden, fordi de spørsmål vi stiller til den er hentet fra vår samtid. Vi kommer aldri til å bli ferdig med å stille spørsmål om hva som skjedde i aprildagene 1940 og hva aktørene visste, eller burde ha visst om trusselen fra Nazi-Tyskland. Og noen ganger er det hvordan historien om april – juni 1940 blir fremstilt på et museum det stilles spørsmål ved.

Etter et besøk ved Tromsø Sjøfartsmuseum har historiker Vidar Eng stilt spørsmål ved en tekst om den tromsøfødte utenriksministeren Halvdan Koht som forlot Tromsø 8. juni 1940. Og i et redaksjonelt oppslag i iTromsø har styreleder ved Tromsø Sjøfartsmuseum, Per Eliassen, gitt et tilsvar som er gjengitt i iTromsø sin helhet. Det er Åsmund Svendsens biografi «Halvdan Koht – Veien mot fremtiden» som er oppgitt som Eliassens kilde. Dette er teksten som Eng har stilt spørsmål ved:

«Oppsynsskipet «Fridtjof Nansen» var overfylt av flyktninger ved avgang, med mange antinazistiske familier. Utenriksminister Halvdan Koht var med, sammen med «sekretæren». Han benyttet anledningen til en tragisk, verbal utskjelling av krigshelten fra Bjørnfjell, general Fleischer med frue. Koht hadde ennå ikke oppfattet at hans nøytrale univers var feil.»

Om den omstridte Halvdan Koht skjelte ut general Fleischer med frue, og om Koht hadde en heller delikat affære med Unni Diesen, kan være sant, men det kan ikke være Åsmund Svendsen som er kilden for disse to påstandene, og Svendsen er heller ikke opphavet til Per Eliassens påstand: «Svendsen slo fast at Koht hadde et stort ego og et eget «kosmos».»

Jeg vil begynne med den siste påstanden. Ordene som Per Eliassen siterer finnes i Svendsens bok, men de finnes ikke i den kontekst som Eliassen setter dem i. Det er C.J. Hambro som uttaler dette i et essay om Kohts bok «For fred og fridom i krigstid». Essayet ble trykt over fire nummer av Aftenposten, 13/11, 16/11, 18/11 og 20/11 1957. Av Svendsen blir C. J. Hambros essay omtalt som at det både stakkarsliggjorde Koht og hadde spor av karakterdrap (Svendsen (2013): 399).

Halvdan Koht ventet ikke til etter krigen med å skrive godt om general Fleischer. Svendsen skriver om Koht i et møte i Tromsø 6. juni 1940: «Koht forsvarte Fleischer og sa at «vi kunne rekna på full lojalitet hos han».» (ibid.: 320). Kilden for det Svendsen her skriver er RAPA 258. Krigsdagsbok: 117 og må anses som en sikker kilde. Under overfarten til England forteller heller ikke Svendsen om noe annet enn lange samtaler med general Fleischer (ibid.: 324).

Koht hadde helt sikkert behov for å fortelle sin versjon av historien, og det startet han med alt i 1941. I boka «Norway: Neutral and invaded» utgitt av Hutchinson & Co. LTD., blir Fleischer omtalt tre ganger, som den eneste general som har vunnet et slag mot tyskerne; som en general som ledet en eksellent fullt mobilisert og trent hær; og som en som reiste med «Fridtjof Nansen» fra Tromsø.

Var Unni Diesen «sekretær» eller sekretær? Hun var sekretær, men ikke en kontorsekretær. Diesen var cand.oecon. fra 1932 og i 1936 avla hun sin magistergrad (likestilt med en doktorgrad) i praktisk økonomi. Hennes kvalifikasjoner kan det ikke være den minste tvil om, og i april 1940 var hun sekretær i Handelsdepartementet og arbeidet i april 1940 med å bedre den innenlandske fiskeomsetningen (Diesen (1965). Kvinne i krig. Oslo: Cappelen. s. 17).

Diesen var en høyt utdannet fagperson og helt klart Kohts fortrolige, men det var ikke som hans «sekretær» hun arbeidet i regjeringsapparatet under felttoget i Norge i 1940. Hun var der i kraft av egne kvalifikasjoner. Og fortjener ikke Unni Diesen å bli omtalt som noe annet enn «sekretær», en betegnelse som gikk av moten lenge før #metoo?

Halvdan Koht vil alltid være en omstridt person. For noen en herostratisk berømt person som overså Nazi-Tysklands planlagte invasjon i Norge, for andre et mer nyansert bilde av en mann som trodde på internasjonale avtaler og nøytralitet.

Unni Diesen kan for alt jeg vet ha hatt et pikant forhold til den eldre Halvdan Koht, men hun var en velutdannet person og var departementsansatt i kraft av egne kvalifikasjoner. Felles for begge i denne sammenheng er at Åsmund Svendsens biografi om Halvdan Koht ikke kan være Tromsø Sjøfartsmuseums kilde.