Høye laksepriser og en svak krone løftet eksportverdien av norsk sjømat i februar, men dårlig vær, kvotenedgang og redusert slaktevolum av laks bidro til at eksporten målt i mengde falt med 17 prosent.

Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 12,8 milliarder norske kroner i februar, en økning på 1,6 milliarder kroner eller 14 prosent, sammenlignet med februar i fjor. På grunn av kronesvekkelsen økte eksportverdien i euro med bare 4 prosent. Derfor er det første og fremst en svak krone, høye laksepriser og dyrere matvarer som løfter eksportverdien.

Månedens sangreferanse er The Doors og deres «Riders on the Storm». Referansen skal illustrere uværet i vinter, men også at omgivelsene er blitt mer komplekse og mindre stabile.

Eksempelvis påvirkes silda av det russiske importforbudet på vestlige matvarer og krigen i Ukraina, samtidig som norske fartøy ikke får fiske makrell i britisk økonomisk sone etter Brexit. Pelagisk sektor påvirkes også av økt proteksjonisme og dårligere handelsavtaler enn flere av våre konkurrenter. Klimaendringene gjør at ekstremværet kommer oftere, noe som særlig påvirker verdikjeden for villfanget fisk.

Totalt ble det eksportert laks for 8,8 milliarder kroner i februar, en økning på 15 prosent fra februar i fjor. Målt i mengde rund vekt falt lakseeksporten med 8 prosent. Kontali hadde estimert en nedgang i slaktevolumet på 4 prosent. Differansen mellom produksjonsestimatet og eksportmengden antyder at flere aktører har betydelige biologiske utfordringer.

Med all fokuset på forslaget om innføring av grunnrenteskatt, er det lett å glemme hvilket formidabelt markedsarbeid som har dannet grunnlaget for veksten i etterspørselen etter laks. Sammenligner vi februar i år med februar i 2013, er det en økning i lakseeksporten på 25 prosent i mengde og 242 prosent i verdi. Prisen per kilo fersk laks med hode har økt med 173 prosent. Prisen øker fordi etterspørselsveksten har vært større enn tilbudsveksten.

Per utgangen av januar var det en nedgang i biomassen av norsk laks i sjø på en prosent (Akvafakta). Til sammenligning var biomassen i sjø tre prosent lavere i desember i fjor enn i desember 2021. Tall fra Sjømat Norge viser likeledes at fôrforbruket økte med 5 prosent i januar, mens tall fra Sjømatrådet viser en nedgang i eksportvolumet av laks på 7 prosent hittil i år. Den relative biomasseveksten er dermed stimulert av redusert eksportvolum og økt fôrforbruk.

Kombinasjonen av dårlig vær og kvotenedgang har hatt en betydelig effekt på landingene av fersk torsk under vinterfisket i Nord-Norge. I februar var det en nedgang i landingene av fersk torsk i Råfisklagets distrikt på 31 prosent.

Været er en vesentlig forklaring på hvorfor landingene faller mer enn kvoten. Det blir særlig tydelig når vi ser på sjarkflåten (fartøy under 11 meter), hvor landingsvolumet har falt med 40 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Til sammenligning har fangstvolumet i den havgående lineflåten falt med 10 prosent. Det illustrerer behovet for en fragmentert flåte. Været har ikke bare påvirket fisket, men også stengt veier og skapt utfordringer for eksportørene.

Reduserte landinger hadde sammen med god etterspørsel, ei svak krone og økt inflasjon en betydelig effekt på førstehåndsprisen. I februar var prisen på fersk torsk til fisker 32 prosent høyere enn i februar i fjor. I euro økte førstehåndsprisen på fersk torsk med 20 prosent, identisk med kvotenedgangen. Et annet viktig poeng er at førstehåndsprisen typisk faller fra januar til februar. I år har situasjonen vært motsatt og prisen har økt med 7 prosent.

Hittil i år har eksportverdien av sild, makrell og lodde økt med 21 prosent. I Sildelaget har fisket etter norsk vårgytende sild, lodde og kolmule dominert omsetningen. Lodda har gått både til fiskemel og -olje og konsum. Totalt ble det eksportert lodde for 53 millioner kroner i februar med Kina som største marked foran Belarus.

Vinterfisket etter norsk vårgytende sild nærmere seg slutten. Norske fartøy har fisket nesten 44 prosent av kvoten for nvg-sild og fått 13 prosent bedre betalt per kilo enn i fjor. I statistikken er Polen det største markedet for sildefilet, mens Egypt er det største markedet for hel sild.

Prisen på fryst rund sild har økt med 29 prosent i år, mens filetprisen er opp 10 prosent. Kanskje like interessant er det at prisene på fiskeolje og fiskemel har økt med henholdsvis 46 og 22 prosent i amerikanske dollar år over år. Det gir en kraftig økning i inntektene fra salg av avskjær til produksjon av fiskemel og olje.

Eksportverdien av norsk sjømat fortsetter å øke, men blir stimulert av en svak krone, økt inflasjon og høyere matvarepriser. Målt i mengde har det vært en nedgang i eksportvolumet. Eksportverdien forteller dermed ikke den hele og fulle sannheten om statusen i næringen, men er allikevel det beste målet vi har på etterspørselen, i hvert fall når vi justerer for inflasjon og valuta.