Det var andre tider. Publikum gikk skuffet hjem fra Lerkendal. Bayern München hadde bare et par minutter før slutt utliknet i Champions League-kampen mot RBK, og på den måten snytt godt vante trøndere for seier. Tilbake på høsten i 2000 bodde jeg i Trondheim, og opplevde kulturen som hadde blitt skapt på nært hold. Denne kvelden godt oppe under taket på hovedtribunen.

Jeg så ingen som jublet da dommeren blåste, heller antydning til pipekonsert og oppgitthet blant de drøyt 14.000 tilskuerne i det de reiste seg fra plassene sine for raskt å komme seg hjem i kulden.

Hvor skuffet de som gikk hjem fra Lerkendal søndag ettermiddag etter å ha tapt 1–2 mot TIL i en treningskamp må ha vært, vet jeg ikke. Kanskje er de blitt vant til at RBK ikke lenger er i Champions League, eller en gang ikke tar medalje i Eliteserien.

Noen av disse som hadde tatt turen til treningsbanen, vegg i vegg med arenaen, i det flotte vårværet for å se RBK feie over disse statistene fra nord, var garantert også på den samme kampen som meg tilbake i 2000.

Hvor kontrastfylt en fotballkamp kan være målt mot en annen, blir en evig diskusjon. Opplevelsen av et blekt og tannløst RBK-lag som virket planløst mot et lag mange kommer til å tippe i bunnstriden, er kanskje så langt unna du kommer et Bayern München med Effenberg, Kouffor og Jancker. Som attpåtil vant Champions League noen måneder senere.

Da TIL, ikledd RBKs hjemmedrakter, for n'te gang spilte ut hjemmelaget i rosa drakter, var det en fortsettelse på det vi har sett komme gjennom Gaute Helstrups snart to år lange periode som TIL-trener. Det er blitt en spillestyrke i dette TIL-laget, anført av Sakarias Opsahl og Ruben Yttergård Jenssen på den sentrale midtbanen. Som betyr at «Gutan» er blitt trygge på å behandle ballen. Tør å spille på risiko.

Det hjelper liksom ikke at RBK brukte rundt 65 millioner på å hente hjem Markus Henriksen og Per Ciljan Skjelbred, hvor førstnevnte startet og sistnevnte kom inn som innbytter. Til sammenlikning har TIL i overkant av 15 millioner i lønnsbudsjett – på hele spillerstallen. Spiller du som Rosenborg gjorde, med høyt press uten spesielt god intensitet, er det en gavepakke til Gaute Helstrup.

Vi har sett at TIL sliter mer mot lag som ligger lavt, og på den måten tar langt mer hensyn til hva de kommer med. Et helt annet kampbilde enn hva gode lag, som gjerne liker å presse høyt, bringer til torgs. Og som, når TIL ikke klarer å bryte igjennom, skaper frustrasjon både internt og hos de som ser på. Tross alt er det enklere å ødelegge for et lag som TIL, enn å presse dem høyt med risikoen det er å bli overspilt.

Det siste her får vi nok tid til å diskutere mer senere. Etter søndagens treningskamp, som ikke betyr noe som helst når sesongen starter, fordi det ikke deles ut poeng, tok jeg en rekke telefonsamtaler. Med folk både i Trondheim og Tromsø. Ingen av dem blir helt kloke på hva som foregår. TIL spilte bra, men hvor ræva var egentlig RBK?

Svaret er dessverre ikke sort-hvitt, men slik jeg ser det et sted imellom. Snaue to uker før sesongstart kan vi fastslå at TIL ikke vil bli utspilt i mange kamper. Jeg tror TIL faktisk vil være godt med i deler av nesten alle kampene de spiller, så lenge skader ikke endrer på forutsetningene. De har, med Christope Psychè, lært å forsvare seg, scorer plutselig på dødball, og tør å styre kamper anført av duoen Yttergård Jenssen/Opsahl.

Å følge Rosenborg på avstand byr på underholdning. Uansett om Kjetil Rekdal gjør det bra eller dårlig, vil det bli bra TV. Aller best, sett fra utsiden, hvis trøndernes stolthet svikter totalt de neste månedene.

TIL, på sin side, har nok av utfordringer å ta tak i, foruten resultatene som vil gi noen svar når Eliteserien starter i april. Økonomien er vanskelig, en rekke unge spillere vil variere og klubben mangler fortsatt en spiss i tillegg til Moses Ebiye.

Om ikke annet er TIL best i Trondheim, som i 2003 da Arne Vidar Moen scoret på overtid, og TIL berget plassen. Den gang betydde det noe ekstra å slå RBK borte. Den stolte klubben er tynget av forventninger om både resultater og måten de skal komme på. Livet og arven etter Nils Arne Eggen gjør jobben nesten umulig, uansett hva du heter.

Forventningene i Tromsø er også store, selv om vi snakker om et litt annet kaliber. Derfor gleder det fortsatt at TIL vinner slike kamper, selv om vi ennå ikke vet helt hva det egentlig betyr.