Så kom «endelig» metoo også til Senterpartiet. Det måtte bli 2022, og partiet fikk hjelp av en resolutt Ap-statsminister som åpenbart har trukket smertefull lærdom av Giske-saken. Denne gangen skar Jonas Gahr Støre gjennom raskt og tydelig, og han gjorde det klart for enhver at forsvarsminister Odd Roger Enoksens avgang var regjeringssjefens beslutning.

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum har også uttalt at han ikke var i tvil etter å ha lest VGs avsløring lørdag, men han fremstår like fullt som nærmest en biperson i dette oppgjøret.

Det burde han ikke.

Nå er fjøsdøra åpnet på vidt gap, og det stinker. Enoksen-saken viser med all tydelighet at den bemerkelsesverdige stillheten som har vært rundt Senterpartiet i etterkant av metoo, ikke skyldes at det i Senterpartiet ikke har svin på skogen.

Tegnene har vært tydelige – bare tenk på «badstu-gate» fra 2016, der en rekke Sp-menn, inkludert nestleder Ola Borten Moe, satt i «privat» lag og jazzet opp guttastemningen til et nivå der tidligere partileder Liv Signe Navarsete mottok en SMS med ordlyden «vi har lyst på fitta di».

Badstu-gaten, som ikke ble noen gate. Tenk på det. Partileder Vedum sier «store ressurser» ble brukt for å komme til bunns i den saken. Men lojaliteten mellom badstukameratene var så absolutt, at partiet ikke klarte å finne ut hvordan SMS-en ble til, og hvem som sendte den. Stillheten ble premiert med statsrådspost til Ola Borten Moe. Også nåværende kommunalminister Bjørn Arild Gram var til stede på festen. Senterpartiets mange sterke kvinnelige politikere måtte konstatere at selv en størrelse som Navarsete er fritt vilt for seksuelle hersketeknikker. Navarsete gikk i høst ut av den nasjonale politikken.

Det kan snu nå – om Vedum tør.

Navarsete er ett av de heteste navnene til å ta over forsvarsministerposten. I tillegg til å være særdeles kompetent, både i form av politisk erfaring og på forsvarsfeltet, som partiets forsvarspolitiske talsperson fram til valget, tar hun til orde for å ta en grundig gjennomgang i alle politiske partier når det gjelder seksuell trakassering.

Om Trygve Slagsvold Vedum velger henne, vil det sende et sterkt signal til partiet om hva som gjelder. Politikere som er på statsrådsnivå, må ha en selvkontroll som strekker seg utover kjønnsdrifta og lovens lange arm – også i Senterpartiet.

Et tegn på at metoo virkelig har skapt varig endring, er at bagatelliserende utsagn fra hovedsakelig eldre støttespillere denne gang ikke makter å få særlig fotfeste – i motsetning til Giske-saken. Et lokalt eksempel på det er Ingrid «Mossa» Evertsens utspill på Facebook da Enoksens historie der han som 50-åring og statsråd valgte å gå inn i rollen som «seksuell mentor» for en politisk interessert tenåringsjente med drømmer om sommerjobb på Stortinget.

«Kjenner at jeg er så drittlei av «hjelpeløse» damer som er såå himla misbrukt!», skrev Evertsen. Innlegget lå lenge nok ute til å få støtte fra en rekke likesinnede fra den eldre garde – og her er mennene i godt selskap med eldre damer- som fortsatt er der at så lenge det ikke dreier seg om et eklatant overgrep etter lovens forstand, så er det ingen ting å bry seg med.

Innlegget er nå slettet. Ting har endret seg – også siden metoo-bevegelsen var på sitt sterkeste. Av den grunn bør Vedum sørge for en ytterligere gjennomgang av partiets system for håndtering av varslingssaker og partikultur. Ifølge Vedum har partiet, i likhet med andre politiske partier, gjennomgått disse systemene i kjølvannet av metoo. Men partiledelsen har altså tenkt at det var godt nok at generalsekretær Knut M. Olsen, selv en mann i Enoksens generasjon og vel så det, nærmest alene skal sitte og vurdere om et varsel er verdt å ta videre eller ikke.

Det er snakk om mannen som i 2018 sa at han rett og slett «hadde glemt» den slibrige meldingen til Navarsete, da han uttalte at Sp ikke hadde hatt noen metoo-saker. På dette tidspunktet hadde SMS-saken ridd de sentrale medlemmene av partiet som en mare i to år. Olsen hadde blitt involvert relativt sent i håndteringen. Lenge var det nemlig partileder Vedum som hadde «tatt seg av» saken helt alene. Anonyme partifeller fortalte VG at Vedum og Borten Moe vitset seg imellom om metoo-bevegelsen.

Tidligere Sp-politiker Hilde Lengalis varsel på Enoksen fra 2017, om to ugreie episoder, fant Olsen det heller ikke verdt å nevne da partiledelsen i høst ville ha Enoksen som statsråd.

Enoksen-saken viser med all tydelighet at Sps system ikke er godt nok. Mandag gikk da også partiets kvinneorganisasjon Senterkvinnene ut og krevde at det skal være en kvinne med i håndteringen av varsler. Den samme organisasjonen som fortvilte over manglende resultat i «SMS-undersøkelsen».

Om Vedum tør bruke denne krisen til å lufte skikkelig ut i partiet, kan det snarere vise seg å bli en lise for Senterpartiet. Politikken generelt, og Senterpartiet spesielt, har et skrikende behov for å gjenopprette tillit på dette feltet. Ikke bare overfor velgerne, men også blant egne medlemmer.

Grisene må ut.