Perioden i kommunestyret går mot slutten nå. Stortingsvalget var for snart et år siden og det betyr at det nå bare er måneder igjen av valget av kommunestyre. Spørsmålet er: Hvem ser vi i kommunestyret neste periode? Hvem stiller til valg og hvem forsvinner fra valgseddelen?

Størst og mest går spørsmålet til ordføreren. Stiller han opp, vil han mer? Var det en god periode, minneverdig, å være ordfører for oss alle sammen?

Om man skal være ærlig så har det ikke skjedd mye disse årene i byen vår. Vi kjøpte litt eiendom og hadde noen planer det ikke er blitt noe av enda. For å være ærlig var det faktisk ikke annet å vente. Konsentrasjonen har vært korona med sideeffekter. Ordføreren har sprunget rundt og engasjert seg i sykdommen og de sentrale politikernes pålegg. Slik sett kan en ikke vente så mye mer fra rådhuset. Men nå gjelder ikke dette lenger. Nå er arkene og fargestiftene her, og nå skal vi se hva som kommer ut av visjonene til ledelsen i rådhuset.

Sitter det et lag der som fortsatt vil ha makten i kommunen? Er Senterpartiet klart? Er de andre der? Hva med SV og hva med alle andre? Vil ordføreren få flest stemmer slik han, tross stor nedgang for partiet sitt, fikk sist? Ledelsen burde hoppe i stolene sine. De må ville noe sterkt, de må ha visjoner for byen og kommunen vår.

Nå må vi ta ledelsen på mange områder. Fokuset må hele tiden være på den største byen i landsdelen. Ikke Bodø, som manøvrerer seg der ingenting er. Der hvor vi ikke er, der er Bodø som elsker å bli skrytt opp i skyene av folk herfra. De vet det gjør litt vondt og signaliserer et svekket Tromsø som har sluttet å vokse med mer enn en prosent i året slik vi har gjort i mer enn førti år.

Folk flytter sørover og etablerer seg i hovedstaden med ideene sine. Kulturbyen sliter som mye annet, og fokuset har vært på å spare penger slik at underskuddet forsvinner. Det ser ut til å ha gått nokså bra ettersom oppgjøret for koronaen var en viktig suksess. Mer enn hundre millioner avleiret seg på kommunes konto ved den anledning.

Hvilke visjoner har ledelsen i kommunen? «Alle lamme alle» var en gjennomgangsmelodi i valget for tre år siden. Hvordan har det gått? Har alle blitt sammen med alle, eller var det bare ord?

Hva skal skje? Var en periode nok eller må ledelsen ville ta kommandoen og utvikle byen? Realisere de områdene en ikke fikk gjort under koronaen. Etablere billige boliger for folk, ta vare på dem som ingen vil ha i nabolaget sitt og gi verdighet til alle.

Det er ordføreren det nå står på. Han må ville føre videre den politikken samarbeidspartiene har stått for. Han må utstråle energi og vilje til endring. Det er ikke nok å ha en villig hals å henge byens kjede på. En skal ville noe og gjennomføringa må være bunnsolid og forankret i flertallet. Valget skal bekrefte dette og mange skal vite at et gjenvalg er godt for byen.

Det har blåst en slags venstrevind over byen i det siste. Noe skjedde med det såkalte borgerlige byrådet vi hadde i fire år, med et måtelig populært byråd som lukket seg inne på møterommene sine hvor ordføreren ikke engang var til stede. Valget etter hadde velgerne flyktet rundt i partifloraen og konsentrert seg om venstresiden. Mange samarbeider nå og alle har et eller annet de skulle ha sagt.

Om ordføreren ikke vil fortsette må han si fra, slik at andre kan ta den rollen han har hatt. Det fins folk i alle partier, til høyre og til venstre, som kan være en samlende figur. Både på høyresiden og på venstresiden. Om en skal greie dette må det komme en melding fra ordføreren nå slik at mulige konkurrenter kan få forberedt seg på det. Det en kan være nokså sikker på, er at det fins mange som har lyst til å være ordfører i byen. Byen er ikke stor, og Norge er veldig sentralstyrt, men merkelig nok fins det en viss glede over å bestemme noe, hvor lite det enn er.

Verst er det å sitte uten ambisjoner for seg selv. Om en vil være ordfører må en være det hvor tungt det enn er. En må fryde seg over de seire man har fått og utvikle byen slik at den stråler av seg selv. Tromsø er byen som skal ha landets øyne på seg. Vi er midten av alt her nord og skal ha næring, utvikling og all verdens betydning for dem som holder til her.

For oss gjelder det å skjule svakhetene og fremheve det vi er gode på. Vi må bruke vår størrelse til noe godt. Vi skal være for alle i hele landsdelen og se til at folk ikke får lyst til å forlate oss for noe bedre. Dette er oppgaven til den største byen i nord. Ordfører eller ikke ordfører.

  • (Herman Kristoffersen var ordfører i Tromsø for Arbeiderpartiet i perioden 1999 til 2007).