Dersom man vil føle hvordan det er å være gjest i egen kommune er Porsanger et utmerket sted å starte.
Reindriftsnæringen virker å stramme grepet om Porsanger, med reindriftsloven som våpen. Vi som bor i Porsanger, merker hvordan reinbeitearealene blir definert tettere og tettere inn til kommunesentret og bebyggelsen. Vi kan blant annet lese i distriktsplaner at reindriftsnæringen mener å ha blitt frarøvet jaktrettigheter på storviltet og det murres mot perleturer, sykkelløp, hundekjøring i reinbeiteområder. Løyper stenges og nye løyper må gjennom årevis med prosesser før de godkjennes av næringen.
Få år tilbake var vi vitne til konflikten rundt vernet mot reinbeite på Oldereidet. Bøndene ble møtt med gjerder som var lagt ned med steiner og gjerdestolper og beitende rein inne i området. Dette er selvtekt som har bidratt til at noen bønder har gitt opp kampen for eget sauebruk.
Sametinget, styrt av NSR og SP, har vært bemerkelsesverdig taus i denne konflikten. Som fastboende same hadde man forventet at Sametinget uttalte seg til fordel for bøndene. Disse bøndene som også driver en primærnæring, bønder som i stor grad også har en samisk bakgrunn, og som bidrar til verdiskapning i et samisk lokalsamfunn. Tausheten fra Sametinget kan ikke tolkes som noe annet enn at det ikke er plass for andre enn reindriftsnæringen i den samiske konteksten.
Nå krever reindriftsnæringen oppheving av vernet mot reinbeite på Bringneshalvøya. Argumentene for å oppheve vernet pendler mellom fornorskningspolitikk, manglende lokal sauedrift i området og reindriftslovens §19. Lokalbefolkningen er tilnærmet parkert i prosessen. Det er reindriftsnæringen som hevder enerett til å disponere Bringneshalvøya, og Sametingsrådet sender igjen klare signaler ved sin taushet.
Dessverre er reindriftsloven utformet slik at kommunens innbyggere er fratatt all sin tyngde i beslutningene om hvordan man vil disponere sine egne områder, det være seg oppheving av vern mot reinbeite eller utvikle egne arealer. Plan- og bygningsloven inviterer heller ikke til å ivareta lokale behov og balansere mellom ulike samiske interesser.
Nordkalottfolket har vedtatt at vi jobber for økt lokal bestemmelse over naturressurser og arealer. Vi ser nødvendigheten av å få til lovendringer som skaper bedre balanse mellom de ulike interessene og de lokale forholdene vi lever våre daglige liv i. Kommunenes selvråderett over egne arealer må styrkes og Sametinget må også kunne tale fastboendes samers sak. Skal de samiske lokalsamfunnene være bærekraftig i fremtiden må både ny næringsutvikling og økt bolyst ivaretas, i tillegg til tradisjonell bruk av arealene.
I Porsanger vil vi alltid være gjestmilde og gode verter for alle, men vi kan ikke fortsette å være gjest hos oss selv.
Nordkalottfolket mener Sametinget må ta hensyn til også fastboende samers utviklingsbehov når Sametinget bruker sin innsigelsesmyndighet. I dag vektlegger Sametinget, nesten uten unntak, det reindriftssamiske om dette er i konflikt med andre samers interesser. Sametingets innsigelsespraksis må endres. Andre samers interesser må også ivaretas i møte med en sterk reindriftslov, en lov som trumfer det meste.
Sametinget må være en stemme for alle samer, ikke bare reindriftsnæringen. Alle samer er likeverdig. Også samer uten rein har behov for bærekraftige lokalsamfunn med tilgang til arbeidsplasser og offentlige velferdstilbud.