Krigen i Ukraina har medført at våre folkevalgte nå har fått øynene opp for å sikre matsikkerheten her til lands. Man har helt tydelig forstått alvoret, for nå mottar bøndene 11 milliarder for å berge matproduksjonen – tidligere cirka en milliard. Bra er det, men dette står i grell kontrast til at Norge med sitt Nato-medlemskap og enkelte næringsklynger i front gjør sitt ytterste for å ta knekken på den store, usubsidierte og viktige matproduksjonen som foregår hele året langs kysten – kystfiskeriene.

foto
Bjørnar Nicolaisen

For økt spenningsnivå i Europa fører til at Nato gjennomfører hyppigere og mer intense marine øvelser på kysten i nord. Og utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja – hvor kontinentalsokkelen er på det smaleste, betyr det at slike øvelser foregår på eller like i nærheten av Norges viktigste fiskeri- og gyteområder. Samtidig gjennomfører Andøya Space stadig oftere testinger av missiler og bygger ny rakettbase som skal kunne brukes til militære formål. Dette fører til at vi kystfiskere av hensyn til sikkerheten stadig oftere blir vist bort fra matproduksjonsområdene når Space skal gjennomføre sine mange ut – eller oppskytinger.

Marine øvelser og Andøya Space' aktiviteter har det til felles at det medfører stadig flere marine fartøyer på og nær fiskeriarealene og disse bruker sine kraftige sonarer hele tiden. Og undervannsstøyen fra militære sonarer rammer kystfiskeriene hardt når fisken skremmes bort, levebrødet forsvinner og mange av oss resignerer. Når militære fartøyer er i området så vet vi hva som venter oss. Det er da ikke lenger noen vits i å gå på havet fordi fisken sannsynligvis er skremt bort.

Fisk og sjøpattedyr utsettes for enorme støybelastninger og nå er tiden inne for å vurdere om det fra myndighetenes side ligger en generalplan bak det hele som er i tråd med tidligere leder i Andøya Space' utrolige uttalelse for et par år siden: «Dette skal jo bort!» (Kystfiskeriene.)

Andøya Space legger beslag på fiskeriarealene når værforholdene er gode og dette har fram til nå derfor rammet den minste delen av kystflåten hardest. Men sist vinter la en langvarig Nato-øvelse med utstrakt bruk av sonarer beslag på fiskeriarealene midt under skreifisket slik at nå ble også større fiskefartøyer med mindre sårbare redskapstyper rammet. Ødeleggende og uholdbare situasjoner som dette oppstår med myndighetenes velsignelse og det til tross for at fiskeriene har sitt vern i Havressursloven som sier at det er forbudt å hindre eller ødelegge muligheter for høsting (fiske, fangst) med skyting, støy eller anna utilbørlig fremferd (§24).

Vi er alle avhengige av naturen og hvis vi tar knekken på de siste viltlevende ressursene i havet så er i praksis menneskenes tid på jorda over. Det er derfor ikke overraskende at det i åndelige kretser nå snakkes om at slik bruk av naturen ikke er til menneskets beste. Vi skal verne om skaperverket og ikke gjøre vårt ytterste for å ødelegge det!

Og etter å ha forsøkt å varsle om aktiviteter som er ødeleggende for bærekraftig matproduksjon på kysten og livet i havet gjennom 15 år så må jeg innrømme at «Don't Look Up»-situasjonen lever i beste velgående. Det er den situasjonen hvor varslere forsøker å advare myndigheter om en nært forstående meteorkollisjon som vil utslette alt liv på jorda, men der varselet drukner i uviktig støy i mediene og blir nedsnakket av politikere som kun tenker på neste valg. Resultatet er kjent – ingenting skjer.

Men i disse tider hvor alle kriser synes å inntre samtidig – nærmest ragnarok – så må vi jo kunne forvente at våre myndigheter er såpass på alerten, klarsynte og forutseende at man sikrer tilgangen på matressurser lokalt fremfor noe annet? Look up..!