Er du lokalpolitiker og sliter med oppslutningen blant småbarnsforeldre? Å holde på denne velgergruppen i en tid hvor bompenger og høye boligpriser rår, kan være krevende. Her er våre beste tips fram mot valget.

Kommunen ønsker at tromsøværingene skal få flere barn. For å oppnå befolkningsvekst på den måten, bør man legge til rette for at det skal være fint å bli foreldre i byen vår. Da er det viktig å gjøre noe med barselomsorgen.

Innen barselomsorg er det skapt en vollgrav mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, og nybakte mødre blir kommunens ansvar så snart sykehuset har tuppet dem ut døra. Mors helse og barnets helse henger tett sammen, og å investere i dem begge er god samfunnsøkonomi. Derfor bør barselomsorg og mødrehelse stå høyt på agendaen også i lokalpolitikken.

Her er våre konkrete tiltak for å gjøre Tromsø til en foregangskommune innen barsel, og – kjære lokalpolitiker – det er lov å forsyne seg og gjøre dem til dine:

1. Bemanning: Sommertid som vintertid må vi sikre nok bemanning av jordmødre og helsesykepleiere på helsestasjonen. Babyer er sultne etter klokken 15 på fredag også, og nybakte foreldre må få tydelig informasjon om hvor de kan henvende seg hvis de trenger hjelp utenom helsestasjonens og legekontorets åpningstid.

2. Fastlegene: Det er de som står i førstelinja når vi ramler inn med rifter i skrevet og arr på sjela etter fødsel. Å sikre rekruttering og tilgjengelighet for fastlegene er derfor et viktig tiltak for mødrehelsen.

3. Kompetanseheving: Både fastlegene og ansatte på helsestasjonene må ha jevnlige oppdateringer av sin kompetanse innen mødrehelse. Dette inkluderer blant annet psykisk helse i svangerskap og barseltid, og ammehjelp.

Innleggsforfatter Oda Bjørnsborg. Foto: Privat

4. Garantere hjemmebesøk: Alle skal ha hjemmebesøk av jordmor 1–3 dager etter hjemreise fra sykehuset, igjen uavhengig av når på året man får barn. Dette er sterkt anbefalt av fagfolk siden forskning viser at kvinner får størst utbytte av hjelp dersom den kommer raskt etter hjemkomst.

5. Jordmortilgjengelighet: Jordmora som man ble fulgt opp av i svangerskapet må være tilgjengelig i barseltiden, og ikke bare til den såkalte 6-ukerskontrollen etter fødsel. Som nybakt mor har man behov for å treffe helsepersonell man kjenner og har tillit til, og som ikke fokuserer utelukkende på barnet.

6. Psykisk helse: Alle får tilbud om screening for depresjon og andre vanlige psykiske lidelser et gitt antall uker etter fødsel, slik at disse tilstandene kan avdekkes og man kan få hjelp tidlig. Det bør også føres statistikk over resultatene fra dette screeningprogrammet, slik at det kan brukes som erfaringsgrunnlag for helsepersonell og i forskning.

7. Fysioterapi: Alle får tilbud om gratis sjekk og opptrening hos fysioterapeut etter fødsel. Per i dag er dette utrolig nok ikke en rettighet, så her kan Tromsø vise vei for andre kommuner.

8. Kvalifisert ammehjelp: Alle helsesykepleiere skal ha kompetanse og tid til å tilby kvalifisert ammeveiledning i det omfang mor og barn har behov for. Helsestasjonene må også ha grunnleggende utstyr tilgjengelig for å kunne gi ammehjelp, som ammeputer og en stol det er mulig å amme i.

Innleggsforfatter Therese Rist. Foto: Marius Fiskum

9. Lavterskeltilbud: Kommunen satser på flere lavterskeltilbud som for eksempel åpen barnehage, barselkafeer og mestringsgruppen «Blues mothers».

10. Reell ammefri: Alle ledere med personalansvar i Tromsø kommune mottar opplæring om kvinners rett til ammefri, i tråd med arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen, slik at kommunen blir en mødrevennlig arbeidsgiver.

Partier som setter dette høyt på lista over valgløfter kan lykkes med å skape fødevilje i den arktiske hovedstaden. Og dermed øke folketallet.

En ting er i alle fall sikkert: Ved høstens valg går våre stemmer til politikere som tar mødrehelse på alvor.

Therese Rist og Oda Bjørnsborg, stemmeberettigede småbarnsmødre, Tromsø