En av de viktigste saker i den nasjonale/regionale/lokale næringspolitikken akkurat nå er fiskeripolitikken i lys av den nye kvotemeldinga som regjeringa har bebudet. Riksrevisjonen har skrevet en svært kritisk rapport om eksisterende næringspolitikk innen fiskeriene og den konkluderer med at økonomiske hensyn har trumfet både fiskeripolitiske prinsipper og hensynet til næringsaktivitet langs kysten.

På flere måter beskriver Riksrevisjonen hvordan næringsutvikling i sin alminnelighet ikke skal være: Økonomiske hensyn settes foran hensyn til forsvarlig høsting av naturressurser og foran samfunnets behov. I MDG mener vi at det må være motsatt; for at vi skal kunne ha et solid næringsliv som over lang tid kan levere gode produkter og tjenester er det viktig at man ikke raserer natur og samfunn for økonomisk profitt. Naturens tålegrense og samfunnets behov må legges til grunn for utvikling av all næringsaktivitet.

Det er mye god næringsaktivitet i vårt område; næringer som leverer gode resultater og som stadig blir mer bevisst på å operere innenfor forutsetninger som ikke ødelegger omgivelsene, som har lavest mulig klimafotavtrykk og minimalt med naturødeleggelser. Sirkulærøkonomisk tenkning og gjenbruk av materialer blir mer og mer vanlig.

Et gammelt ord sier «one man’s signal is other man’s noise», og i våre dager ser vi at dette kommer til anvendelse ved at man sirkulerer produkter både innen bransjer og mellom bransjer, slik at det som til slutt blir ubrukelig avfall er redusert til et absolutt minimum. I tillegg til fiskeri har vi viktige næringer innen bygge-, anleggs- og eiendomssektoren, landbruk og reindrift, handel, havn-transport-samferdsel, reiseliv-opplevelse- kultur, forskningsbasert næringsliv (teknologi, medisin, biologi), forretningsmessig tjenesteyting, nærings- og nytelsesmiddelvirksomhet m.fl. .

Innenfor alle disse næringer ser vi en klar tendens til å tenke og handle ut fra «trippel bunnlinje», dvs. miljø, sosial rettferdighet og økonomi. Vi mener næringslivet må stimuleres til å tenke i slike baner og at næringslivet må belønnes for å handle i slike baner.

Gjennom Remiks, kommunens selskap for renovasjon og gjenbruk, ønsker vi at kommunen tar en ledende rolle i å utvikle sirkulære vurderinger og løsninger, samt gjenbruk av materialer på tvers av bransjer, til inspirasjon for næringsliv og innbyggere. To konkrete og svært aktuelle tiltak er Bærekraftsenteret, som Remiks nå etablerer, og samarbeidsprosjektet mellom ulike næringsaktører og Fremtiden i våre hender om å etablere et bruktmarked for bygningsmaterialer.

Kommunens rolle for å stimulere til god utvikling i næringslivet kan være flere, blant annet:

● Bruke kommunens Framtids- og næringsfond på lokalt eide småbedrifter for å motvirke ‘filialisering’ av næringslivet – for å stimulere til lokalt ansvar og lokal verdiskapning.

● Bruke de mulighetene som lovverket gir (for det gjør faktisk lovverket, sjøl om det offentlige ofte ser bort fra dette) til å dele opp offentlige anbudsinnbydelser slik at lokalt og regionalt næringsliv har gode muligheter til å delta i konkurranse om offentlige anskaffelser

● Arbeide for at det offentlige lokalt og regionalt skal være pilotkunde ved anskaffelse av nye miljørettede produkter, tjenester og løsninger (utviklings- og innovasjonskontrakter).

● Kreve en høyere klima- og miljøprofil i alle anskaffelser, samt belønne bedrifter som leverer bedre tilbud enn kommunens minimumskrav.

● Stimulere til tiltak knyttet til forbruksreduksjon/energieffektivisering, og legge til rette for en slik omstilling i næringsliv, offentlige virksomheter og i befolkningen

Næringsutvikling er både krevende, interessant og nødvendig for å opprettholde gode samfunn her vi bor, på det som vi mener er verdens beste sted å bo. Dette krever et samspill mellom mange ulike grupper og mange ulike kompetanseområder: gründere, økonomer, ingeniører og arkitekter, jurister, samfunnsvitere, helsearbeidere, håndverkere, forskere, miljø- og klimakompetente, kulturarbeidere. Ikke slik at alle trenger delta i alt, og heller ikke samtidig.

Men kommunen kan ha en koordinerende funksjon som sørger for at nødvendig kompetanse bringes inn i arbeidet, uten å delta i selve næringsvirksomheten. Dette kan bl.a. skje gjennom kommunens eget næringsselskap, i nært samarbeid med næringslivets og arbeidstakernes organisasjoner. Og så kan kommunen stille nødvendige krav, vurdere utfordringer og muligheter, være serviceinnstilt, ha god saksbehandlingskompetanse og effektiv saksbehandling.

Dette samspillet kan gjøre vårt lokalsamfunn og vår region til et enda bedre sted å være.