Den pågående lærerstreiken har utløst en bemerkelsesverdig debatt mellom lederen av det politiske utvalget for skole og oppvekst i Tromsø, Pål Julius Skogholt, og representanter og tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. Debatten har dreid seg om hva som er de faktiske forholdene ute i Tromsø-skolen når det gjelder bruken av ufaglærte i undervisningen.

Partene opererer med tall som er milevis unna hverandre – så langt at det i praksis er helt forskjellige virkeligheter som beskrives. Der tillitsvalgte hevder det er 115 ufaglærte lærerårsverk i grunnskolen i Tromsø, hevder kommunen og Pål Julius Skogholt at det kun er 12,3.

Ulike virkelighetsbeskrivelser er slett ikke uvanlig mellom partene i en streik, tvert imot. Det som er uvanlig, er at det i denne sammenhengen er en politiker som så sterkt velger å fronte arbeidsgiversidas virkelighetsbeskrivelse – og han er ikke fra Høyre, men faktisk toppolitikeren i «lærerpartiet» Sosialistisk Venstreparti.

Streikeledelsen i Tromsø har riktignok etterlyst lokale folkevalgte i debatten. De hadde nok ikke forventet at de normalt fagforeningsvennlige partiene på venstresiden skulle bruke anledningen i møte med dem, til å sable ned lærernes argumenter i streiken.

Der Utdanningsforbundet opererer med tall fra en SSB-rapport fra i fjor, som sier at i underkant av hver femte som underviser i skolen ikke har lærerutdannelse, kom Skogholt væpnet til møtet med ferske tall fra egen kommuneadministrasjon om tilstanden lokalt i Tromsø.

Det ikke vanskelig å se for seg at Skogholt, som politisk ansvarlig på feltet og med et parti som har hatt hånda på rattet innen skolesektoren i Tromsø i flere år, har behov for å vise at det har hatt effekt at nettopp SV styrer i Tromsø. Når han med det samtidig ender opp med å gå til angrep på det som må sies å være en del av grunnfjellet i eget parti, burde han vite hva han snakker om.

Særlig når tallene Utdanningsforbundet bruker ikke er hostet opp av forbundet selv, men er hentet fra en anerkjent, offentlig institusjon hvis viktigste formål og virke er å samle sammen data for å beskrive situasjonen i ulike sektorer i Norge – SSB.

Det viste seg ganske raskt at Skogholt er ute på tynn is. For tallene han har fått fra kommuneadministrasjonen er så mangelfulle at de strengt tatt ikke kan brukes til å beskrive virkeligheten i tromsøskolen.

Den inneholder ingen oversikt over vikarer – verken omfanget av vikarbruk i tromsøskolen, eller hvorvidt disse er faglærte eller ufaglærte. Det samme gjelder bruken av SFO-ansatte.

Slik debatten har utviklet seg er det uklart hvorvidt Skogholt mener at det er irrelevant hvorvidt ansatte som jobber i kommunens SFO-tilbud er faglærte lærere, noe som ikke ville være et veldig kontroversielt standpunkt, eller om han mener det er irrelevant at SFO-ansatte brukes i skoleundervisningen. Det siste ville vært et oppsiktsvekkende SV-standpunkt.

Skolesjefen i Tromsø kommune er åpen på at flere skoler ikke skiller på SFO-ansatte og lærere i lønnssystemet sitt, som er et sentralt system for den sentrale skoleadministrasjonen å holde oversikt. Det er i seg selv oppsiktsvekkende.

Det betyr i praksis at skoleledelsen i kommunen, og politikerne, verken har løpende oversikt over reell vikarbruk, inkludert kostnader til dette, og bruken av ufaglærte – enten det er via private bemanningsbyråer eller «låning» av SFO-ansatte – med dertil hørende lavere prislapp for kommunen.

Det er noe SV-toppen og kommunens fremste skolepolitiske folkevalgte bør fatte interesse for.