Det er derfor synd at iTromsø velger å «dra» til med en overskrift om -«mener idretten selv har skyld i byens elendige hallforhold», på en artikkel om hallsituasjonen publisert 7. desember.

Selve artikkelen var meget velskrevet av journalist Vegar Fjell, som fikk godt fram sakens innhold og konfliktlinje. Dessverre velges overskrift med et ekstra «tabloid» knepp eller to. Det vanlige svaret er ofte at «desken mener de har dekning» i det som er sagt.

Det blir «semantikk», men jeg har faktisk ikke brukt ordet «skyld» i mine sitater. Hva jeg har påpekt, er at vi i de tre siste kommunedelplanene for idrett, vedtatt 2011, 2015 og 2019 av kommunestyret, har valgt å prioritere et anlegg som Tromsøbadet som #1.

Dette var en gigantinvestering, som tok mesteparten av ressurser og tippemidler i perioden. I tillegg ble det prioritert anlegg som bl.a. turnhallen, klatreanlegg, TUIL II, rulleskiløype på Storelva, Rødtindhallen og skiarena på Tromsøya, som alle har blitt realisert. Hallidrettene var nedprioritert og det er et faktum som få er uenige om. Derfor har jeg helt siden 2016 sagt, at når Tromsøbadet og andre prosjekter forsvinner ut av prioriteringslistene, så er det hallidrettenes tur.

Hovedpoenget mitt er at slike kommunedelplaner skal utarbeides i nært samarbeid mellom Tromsø kommune og idretten, representert av Tromsø Idrettsråd. Når vi nå skal vedta en ny kommunedelplan for 2023 – 2027, så har det vært jobbet godt med planen av idretten selv, og idrettsrådet bidrar til prioriteringene i handlingsplanen. Det er til slutt de folkevalgte i Tromsø – gjennom kommunestyret som vedtar planen.

Tromsø kommune og Tromsø idrettsråd har gjensidig berømmet hverandre for godt samarbeid, med bl.a. regelmessige møtepunkt. At idretten er med å prioritere, kan vi f.eks. konkret se på prioriteringen av Tromsøbadet som tiltak nummer én, som går helt tilbake til idrettens eget «idrettsbyen»- prosjekt, og som la føringer fra 2011 under det borgerlige byrådet og til dagens plan som går fra 2019–2022.

Jeg kan ikke understreke nok, hvor ekstremt viktig det er at idretten får være med å påvirke disse prioriteringene. Det er ikke å «skylde» på idretten, men å konstatere at vi har stått samlet om satsingene. At en sentral idrettspolitiker som Sebastian Henriksen (Høyre), som har sittet snart fire år i idrettsstyret, blir sjokkert over det, er faktisk det mest sjokkerende! Han vet utmerket godt at systemet må være slik.

Det gir idretten påvirkning på anleggsprioriteringer og idrettsforbundet har jobbet iherdig i mange år, for at kommuner og idrettsråd skal samarbeide så godt som vi gjør i Tromsø. Å bruke dette i «valgkampmodus» slik han forsøker på, er både trist, skuffende og faktisk kontraproduktivt for idretten selv. For da glemmer Høyre-politikeren hva som er viktigst for idretten, i et forsøk på å skape partipolitisk gevinst.

Det er også svært lite troverdig, fordi Arbeiderpartiet og Høyre i Tromsø, stort sett har stått samlet om kommunedelplanene og prioriteringene de siste 12–15 årene. Det er ikke fremmet et eneste forslag, som har vært vesentlig forskjellig mellom Ap og Høyre. Faktisk har vi fremhevet at på idrett, der har vi hatt tverrpolitisk enighet og vært enige om de store planene, som f.eks. Tromsøbadet, turnhall, etc.

Sebastien Henriksen sier også «det kommer for sent». Det er også «sjokkerende» å høre, siden planene for periodene 2011-2015, 2015–2019 og 2019–2023 er vedtatt av kommunestyret omtrent enstemmig og med Arbeiderpartiet og Høyre sine stemmer. For idrettsplanen 2019–2022 som vi styrer etter nå, så var det Høyres nåværende gruppeleder Vanja Terentieff, som ledet KIF- utvalget i forrige periode, og som «loste» planen gjennom til kommunestyret. Så å slå «politisk mynt» ved å skape et inntrykk av at «det kommer for sent», er mot bedre vitende, fordi vi styrer altså etter en plan som Høyre har stått fullt ut bak.

Det er den nye kommunedelplanen for 2023-2027, som for første gang siden før 2011, vil ha prioriteringer som løfter hallidrettene. Og det gjør vi så til gagns, at jeg mener at vi kan ha 16–18 idrettshall-flater (20x40 meter + 5 meter sikkerhetssone) i Tromsø innen 2030. Det er å ha trøkk i hallsatsingen og ta initiativ. Det er ikke mulig å være raskere enn dette, siden først den nye kommunedelplanen i 2023, endelig gir rom for å prioritere hallidretter.

Sebastien Henriksen gjør også et poeng av at nå må vi «en gang for alle legge ballen om Tromsøhallen død». Men denne ballen har vært død lenge, for vi har sagt i flere år at Tromsøhallen må rives og bygges opp igjen. Men spørsmålet som må stilles er ikke om, det er når.

For vil Sebastian Henriksen at vi skal rive Tromsøhallen NÅ, for å bygge nytt med en gang? Altså før Skarphallen og andre erstatningshaller står klar? I så fall raserer han og Høyre ned godt over 50 prosent av hallidrettenes aktivitet som allerede eksisterer. For 2–3 år med anleggsfase og tre idrettsflater mindre, vil virkelig være ødeleggende for hallidrettene og barn og unges treningstilbud. Igjen – vi må ha erstatningsflater på plass før vi tar ut Tromsøhallen. Samtidig må hallen på kort sikt oppdateres noe, slik at den kan brukes, mens erstatningsflatene klargjøres.

Sebastien Henriksen sier at han visstnok har tatt opp hallidrettenes situasjon med meg flere ganger. Det kan jeg faktisk ikke huske, for opplever at han ikke har vært særlig opptatt av å jobbe opp mot Tromsø kommune som idrettspolitiker, slik som Tromsø idrettsråd gjør så godt.

Det vi derimot opptil flere ganger har snakket om, er at vi er så heldige i Tromsø som står sammen, kommune og idrett, og i kommunen tverrpolitisk om de store prioriteringene og planene på idrett som nå foreligger.

Det vil være direkte skadelig for Tromsø-idretten om det lages politiske skillelinjer mellom Høyre og Ap, som ikke er der. For da får vi fort omkamper, nettopp noe Sebastian har gått ut og sagt han ikke ville ha på andre områder.

Jeg velger derfor å tolke dette som et «valgkamputspill», som ikke akkurat er sett ut fra idrettenes beste, men eget partis gevinst. Jeg velger også å jobbe videre for å få på plass fotballhall, Skarphallen og flere erstatningshaller, hallflater tilknyttet til nybygde skoler, og en nybygd «Tromsøhallen». For hallidrettene blir den viktigste prioriteringen i den nye kommunedelplanen for 2023–2027.