Ikke siden finanskrisen i 2008 har boligprisene falt såpass mye som den har gjort nå, og i Tromsø synker prisene mer enn landet for øvrig. I november var fallet i Tromsø på 3,1 prosent, eller 1,3 prosent justert for sesongvariasjoner.

Et slik fall kan virke både dramatisk og skremmende, spesielt for dem som i dag sitter med bolig de må selge. Foreløpig er det likevel ikke grunn til å overdramatisere situasjonen. Fra meglerhold er det flere som påpeker at dette heller er snakk om en normalisering etter pandemien.

En såkalt priskorreksjon, dersom det er det vi nå ser, er neppe usunt.

Mange som skal selge boligen de bor i, vil dessuten som oftest selge og kjøpe i samme marked. Da vil prisfallet på boligen man selger utlignes i et tilsvarende fall på boligen man kjøper. Verre er det nok da for dem som har spekulert i bolig, og som nå av økonomiske årsaker ser seg nødt til å selge.

November var tredje måned på rad med fallende boligpriser. Den generelle trenden er at færre hus og leiligheter ligger ute for salg, færre kommer på visning og budene lar ofte vente på seg. Mange er dessuten avhengige av å få solgt boligen før de er i en posisjon der de kan kjøpe.

Uansett kan det oppleves som problematisk til slutt å måtte selge til under både forventning og takst. For det er utvilsomt kjøpers marked for tiden, og som fagansvarlig Jon Rye-Holmboe i Hjem Eiendomsmegling nylig påpekte overfor iTromsø, kan dette gi førstegangskjøpere litt større mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Noe som i seg selv ville vært et gode.

Et betydelig spørsmål er hvor stor renteøkning Norges Bank vil komme ut med torsdag i neste uke. Etter lange tider med styringsrente ned i null under pandemien, har sentralbanken i år foretatt hevinger i bratte klyv. Inflasjonen har nådd nivåer man skal være litt opp i årene for å huske maken til. Med kombinasjonen av rentehopp og prishopp på en rekke varer og tjenester, har optimismen fått seg en knekk blant nordmenn flest.

For boligkjøpere utgjør boliglånsforskriften et spenningsmoment i tillegg til renten. I dag er bankene pålagt en utlånsgrense på maksimalt 5 ganger inntekten. Det virker ikke som særlig god timing når Finanstilsynet anbefaler å skjerpe dette kravet til 4,5, og samtidig stramme inn adgangen til fleksibilitet overfor lånesøkere.

Disse grepene vil nødvendigvis heve terskelen ytterligere ikke minst for førstegangskjøpere. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har da også fått klare råd fra en rekke hold om ikke å følge tilsynets råd.

Med noen små avbrekk har boligmarkedet hatt en sammenhengende prisvekst siden tidlig på 1990-tallet. Spørsmålet er om det blir en moderat korreksjon eller om boligprisfallet får en selvforsterkende effekt – som også får boligbyggingen til virkelig å bremse opp.

Både kraftige rentekutt og bratte renteøkninger har noen uønskede bivirkninger. Og sterke fall i boligprisen går i sin tur utover den finansielle stabiliteten. Fortsatt ligger den generelle prisstigningen i samfunnet langt over Norges Banks mål på «nær 2 prosent». Men sentralbanksjef Ida Wolden Bache presiserer ofte at man legger en bredere vurdering til grunn for rentefastsettelsen. Dette bør tydelig gjenspeiles i neste ukes rentebeslutning.