5. januar settes bomstasjonene i Tromsø i drift. De som har elbil vil komme litt billigere unna, enn så lenge, men elbiler vil uansett bli merkbart dyrere etter nyttår – både å kjøpe og bruke dem. Med budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV er det nå gitt grønt lys for en ny vektavgift på elbiler og for å innføre moms på den delen av salgsprisen som overstiger 500.000 kroner.

Samtidig må de som velger brukt elbil betale omregistreringsavgift på linje med de bensin- og dieseldrevne. Spørsmålet blir hvordan disse korrigeringene vil påvirke kjøpelyst og kategorivalg hos folk fremover.

Norge har lenge ligget i verdenstoppen når det gjelder overgang fra fossil til el på bilmarkedet. Enkelte politikere brukte i sin tid det noe utvannede ordet «dugnad» i den forbindelse. Hva det handler om er avgiftsfritak og andre særfordeler.

Ved utgangen av 2021 utgjorde elbiler vokste elbilparken med 36 prosent fra 340 000 til 461 000 biler, og utgjorde 16 prosent av personbilparken. Hybridbiler hadde en økning på 19 prosent sammenlignet med 2020 og sto for 11 prosent av personbilbestanden. Dette er en politisk villet endring som har et stort flertall bak seg på Stortinget.

I et klima- og miljøperspektiv er det en åpenbart fornuftig politikk å stimulere elbilsalget. Og det kan bare hilses velkommen at elbilandelen øker sterkt også ute i distriktene, hvor avhengigheten av privatbil er større enn i sentrale strøk, og at ladestasjoner bygges ut i et proporsjonalt tempo.

Men hvordan kan særfordelene best videreføres? Det blir en krevende avveining når elbilavgiftene nå skrus opp og stortingsvedtaket om at elbiler fortsatt skal være konkurransedyktige står ved makt. Resultatet vil fort bli et påslag for alle nye biler, noe som like fort kan føre til redusert nybilsalg totalt.

Nedsiden ved nybilpriser som er høyere enn i de fleste sammenlignbare land, er en tregere utskiftning av gamle biler med høyere utslipp. Og i sine kommentarer til 2023-budsjettet spør bilistorganisasjoner om vi nå ser begynnelsen på slutten for elbilfordelene.

Det er bred politisk enighet om en gradvis nedtrapping av særfordelene. Den kraftige nedgangen i fossilbil-inntekter på statsbudsjettet må før eller senere bremses opp. Batteritunge elbiler betyr ofte større veislitasje. Biler tar like mye plass i bygatene uansett teknologi. Så slutten på fordeler måtte nødvendigvis begynne.

Men doseringen er viktig, og man ønsker heller ikke at utskiftningen fra fossil til el skal bremses for sterkt opp. Regjeringen bør derfor følge utviklingen nøye, med vilje til justeringer.