Truls Olufsen-Mehus fra Hammerfest stilte seg til disposisjon for gjenvalg i Troms og Finnmark KrF denne helga, men ble vraket i lederkampen med solid margin. Det var sannsynligvis klokt av fylkespartiet å satse på en samlende leder, som tidligere statssekretær Widar Skogan fra Balsfjord. Hovedsaken for medlemmer og velgere må være at partiets kjernesaker blir frontet i den politiske hverdagen og når det skrider mot valg.

I Troms valgkrets oppnådde KrF 2,2 prosents oppslutning ved valget i høst. Også i Finnmark valgkrets gikk det galt i siste stortingsvalg. KrF fikk kun 1,7 prosent oppslutning – resultater som vitner om et parti på randen av oppløsning, eventuelt en ferd mot status som promilleparti.

Det er ikke noe galt med politiske friskuser som utfordrer partiets programmer og standpunkter. Det skal være takhøyde for både uenighet og debatter, som da KrF tok sitt mye omtalte veivalg i borgerlig retning for noen år tilbake.

Men Truls Olufsen-Mehus har i sin lederperiode i Troms og Finnmark KrF minnet mer om en solospiller, som har vært mer opptatt av egne spissformuleringer og provokasjoner enn partiets kjernesaker.

Det har sikkert gitt mange følgere på Facebook og grobunn for popularitet i det konservative hjørnet av partiet. Oppslutningen i valget tilsier at det ikke appellerer til bredden, så det kan tenkes at Olufsen-Mehus har en lovende fremtid i eksempelvis Partiet De Kristne.

Det er vanskelig å se at fylkespartiet til KrF har tjent på å bli oppfattet som forkjempere for atomkraftverk eller som skeptikere til vaksiner midt i en fatal pandemi for både landet og verden. KrF har aldri stått i spissen for rettighetene til homofile, det skal sies, men vi har tidligere stilt spørsmål ved om Troms og Finnmark KrF skal lede an i kampen mot FRI, Pride og mangfold, basert på et faktagrunnlag som ble fullstendig plukket fra hverandre av eksempelvis faktisk.no.

I en tid der statsminister Jonas Gahr Støre stiller med en betimelig offentlig unnskyldning 50 år etter avkriminalisering av homofile, har KrF i nord vært hard i klypa mot det som fortsatt må sies å være en sårbar gruppe i samfunnet.

På oppløpssida kom også saken der man kunne stille spørsmål ved støtten til Ukraina i krigen, en sak som også gjorde at enkelte fikk nok. Det er til å forstå. Det er ganske åpenbart at KrF i nord er tjent med en mer samlende leder som kan stake ut en ny kurs.

Widar Skogan er, slik han har fremstått i ulike sammenhenger, etter alt å dømme et godt valg.