Samtidig renner pengene inn i statskassa fra olje, gass og kraft. Det er krevende å sitte i regjering å forsvare det som skjer – mens opposisjonen har gode tider. Ikke minst Fremskrittspartiet rir på en medgangsbølge, og koser seg med misnøyen.

For Sylvi Listhaug og Frp er det en fryd å se meningsmålingene for tida. Partiet er i ferd med å løfte seg mot gamle høyder. Også Høyre gjør det bra – på flere av de siste målingene strekker partiet seg mot 30-tallet. Ap ser med frykt ned mot 20-tallet, mens Sp er den store taperen – og er for lengst tilbake på «normalt nivå» for partiet. Det er ikke rart:

Alt er blitt merkbart dyrere. Både på mat, strøm, drivstoff og feriereiser – blant annet – har prisene økt mer og raskere og enn forventet. For Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum er situasjonen ekstremt krevende. Vedum har malt seg inn i et hjørne med sitt utsagn i valgkampen om at 20 kroner literen er en absolutt grense for drivstoffpris partiet kan akseptere. I løpet av sommeren kan prisen passere 30 kroner.

Da regjeringspartiene Ap og Sp med budsjettkompis SV la fram det reviderte nasjonalbudsjettet tirsdag, var drivstoffprisene det store temaet for mediene. Naturlig nok, sett på bakgrunn av Vedums klare lovnader og misnøyen blant «vanlige folk», og bilister spesielt. Nå rører ikke regjeringspartiene prisen. Den blir som det er, og de lar den leve sitt eget liv. Og dermed øke enda mer.

Det rammer først og fremst de bilavhengige i distriktene – Vedums «hjertebarn», men også de som skal legge ut på bilferie. Og enda verre: Næringslivet landet rundt som er totalt avhengig av transport får ekstreme ekstrautgifter. Økte drivstoffpriser fører igjen til dyrere varer for «vanlige folk». I sum er dette et rent skrekkscenario for Senterpartiet og alle fete valgløfter.

Men det finnes ingen «quick fix». Dersom staten skal ta grep for å få ned drivstoffprisene vil et slikt økt statlige pengeforbruk gi stort press på norsk økonomi. Og da kommer dominoeffekten for fullt igjen: Risikoen for økte renter – mer enn det Norges Bank allerede har varslet fremover – vil være overhengende. Og for «vanlige folk» er boliglånet mer avgjørende enn drivstoffprisene.

I sum fremstår det i øyeblikket svært komplisert å være i regjering – uansett hva man gjør blir det feil. De åpenbart kloke, fornuftige grep – som å holde den statlige pengebruken nede – slår svært dårlig ut på meningsmålingene.