Hvis man kan snakke om tendenser i valgkampen i Tromsø, er den klareste at det er så lite skille mellom Arbeiderpartiet og Høyre når det gjelder de store linjene. Det er nesten forunderlig hvordan de to har blitt parhester i de store, lokalpolitiske spørsmålene – Håkøya-forbindelsen og Tromsøbadet.

Denne uka stemte de sammenfallende i begge tilfellene, hvilket ga flertallet de trengte. At de i samme slengen gikk inn for å gjøre ytterligere 290 mål om til boligområder, er en liten bieffekt som har satt sinnene i kok.

Der området man skal ta har blitt fremstilt som en plett nærmest uten verdi av enkelte, kan Tromsø Ryttersportsklubb gi et litt mer nyansert bilde. Klubbens 515 medlemmer bruker dette området jevnlig, det samme gjelder over 100 andre ryttere som ikke er tilknyttet klubben. Og byens terrengsykkelmiljø mister sitt viktigste treningsfelt.

Men er det ikke storm i et vannglass, når det er snakk om så lite som 290 mål? tenker en del. Problemet er bare at i motsetning til mange andre politiske beslutninger, er denne irreversibel. Man kan ikke først gjøre det om til et boligområde, og så gå tilbake på avgjørelsen, samme hvor feil den viser seg å være.

Reaksjoner på beslutningen har naturlig nok ikke uteblitt. Leder i Hamna bydelsråd, Ørjan Sandberg, mener dette er svært bekymringsfullt, og sier: «Hvis vi begynner å ta av indrefileten av det som er på øya, så er det gjort.» Prosjektleder for Tromsømarka, Henrik Romsaas, sier han ikke så dette komme, og viser til at Arbeiderpartiet tidligere har gått inn for markavern.

Da Miljøpartiet De Grønne for litt siden ble spurt om de noensinne hadde skiftet standpunkt i en sak, trakk de fram vindkraftverkutbygging på Vannøya. Der de opprinnelig var for denne «miljøvennlige energien», kom de på nye tanker da det ble åpenbart at dette var en slik irreversibel beslutning. Fjellet vil aldri gå tilbake til å bli som det ble, selv om man skulle fjerne selve propellen.

For å trekke fram et eksempel fra mitt tidligere nærområde, hadde man på Lille Tøyen i Oslo inntil for få år siden en park. Hvert år søkte Ferd Eiendom om å få gjøre den om til boligområde, og hvert år ble det avslått. Dette pågikk inntil de fant et byråd som var så lemfeldig i sine beslutninger, at forslaget plutselig gikk gjennom. Det som en gang var en park, er nå et monster av en boligblokk. Og der utbyggerne hadde lovet at de skulle erstatte alt det grønne med nye grøntområder, ble eneste utslaget et par trafikkøyer med gress, og en tynn stripe ved siden av asfalten. Lokalbefolkningen, som alle var mot utbyggingen, var fly forbanna, men da var det allerede for sent, og enda en av de få parkene øst i byen hadde blitt borte.

Noe sier meg at man på samme måte er i ferd med å ødelegge noe av det kjæreste Tromsø har å tilby. Det heter seg at man skal trå forsiktig i marka. Mottoet burde også gjelde de politiske beslutningene.