Innføringen av bompenger er slik jeg ser det et tilpasset gode til de som allerede kan sykle eller gå til jobb, barnehage eller butikk. Men et onde for dem som ikke har mulighet til å sykle, gå eller ta buss for å få livet til å gå opp.
Det er ikke planlagt noe særlig for dem som bor på fastlandet eller Kvaløya! Eller gud forby enda lenger ut …
Hvordan tenker man at en mamma fra Andersdalen eller Ramfjorden skal komme seg til jobb eller butikk eller i barnehage uten bil? Hva hvis jobben er på Tromsøya? Hvor skal hun da parkere bilen for å kunne ta buss inn, eller skal hun ha en sykkel stående en plass? Skulle det kanskje vært på en sykkelstasjon?!
Nei – jeg har ikke sett dette i Tenk Tromsø-planene.
Bussene som frakter ungdommer til og fra skolene tyter allerede over av passasjerer og disse bussene skal bli enda fullere, av for eksempel sånne som meg som skal komme seg til jobb.
Støtt og stadig hører jeg om ungdommer eller folk som blir klemt i døra, fordi bussjåføren har det som travelt med å komme seg av gårde og holde tabellen, eller når bussene er for fulle, så må de stå å vente til neste buss som kommer 10–20 minutt senere.
Og dette systemet skulle jeg finne på å bruke for å komme meg fra Kroken til Skattøra, som til alt overmål er en ganske bynær plass (sett opp mot de i Andersdal – de på Sjursnes. osv.).
Men vet du, jeg føler ikke jeg kan satse på det for å rekke å:
Levere og hente ungene i skole eller barnehagen innenfor normaltid (7.15 og 16.30).
Rekke å jobbe i normal arbeidstid (for mange har en jobb mellom 8-16).
Klare å ha et normalt familieliv – der middagen kan være i magen før kl. 18.
For jeg vil ikke at min frakttid for å komme meg til jobb skal gjøre at jeg må forsake tid med familien min. For det er tross alt de som er viktigst av alt – de er fremtiden, og jeg ønsker å være der for dem.
For å gi det ett perspektiv – så kan jeg med å kjøre til jobb bruke om lag 11 minutt en vei – kontra det å sykle til jobb på elsykkel som tar om lag 40 minutter på litt dårlig brøyta vei eller gangvei fra Kroken til Skattøra – via Dramsvegen (som er den eneste dugelige vei å sykle på).
Så jeg inviterer herved de som syns det er fint og flott å sykle og eller bruke buss for å se hvordan en alminnelig sykkeltur til jobb – fra Kroken – over Tromsøbrua – opp på Dramsvegen – forbi sykehuset og bort til Skattøra er.
Som sagt – det å sykle bruker 1 time og 20 minutter av min dag til å transportere meg selv til og fra jobb. Tid jeg heller skulle brukt på å være med barna – lage middag til familien og så videre.
Jeg mener at bomringene kanskje burde vært konsentrert i sone 1 – der man absolutt bare burde sykle, så får de bruke pengene til å forbedre de sykkelveiene og så videre, som allerede er gode på ØYA – og ikke presse dette på alle – så lenge det IKKE finnes en eneste god idé for hvordan de utfor øya skal nyte godt av dette.
Velkommen til en sykkeltur – den som tør, og tåler å sykle på dårlig brøyta gangvei, midt på Evjenvegen, midt på Dramsvegen osv. for å komme seg til jobb.
(NB. Jeg kan ikke garantere at turen blir fri for skade, sykkelvelt eller for tipp underveis – så sykehusregningen den kommer ev. som en «bonus» for Staten).
Det blir ett innblikk i en hverdag – dere kanskje har glemt å tenke på – dere som bor i asfaltjungelen i sentrum.