I år er det duket for Tromsdalen videregående skoles førtiende revy, og det ble markert på en absolutt verdig måte. Å si at det var «bra» vil være en underdrivelse – det var nemlig vanvittig bra.
Noe av det viktigste for en god revy er hvor dagsaktuell den er, og her treffer elevene og regissørene spikeren på hodet. For å få folk til å le er det viktig å ta opp tema som man lett kjenner seg igjen i, og dette skinner tvers gjennom sketsjene som fremføres.
Revyen går under navnet «Tindtroll 40 år», og har til vanlig vært gjennomført på skolen hvert år. Dessverre satte koronapandemien en stopp for de revyglade ungdommene i tre år, men nå gjenopplives showet på et særdeles bra vis.
Væpna ran er hverdagskost i Tromsdalen
Som alle andre gode revyer og forestillinger, er det viktig med en rød tråd. For Tindtroll-elevene er den røde tråden de uendelige ranene på Shell, som ligger like borti hogget.
Andre sketsj etter åpningsnummeret starter nemlig med et ran på Shell. Sketsjen begynner med en litt uerfaren raner som vil ha «grynene» i kassa, noe som latterliggjøres av den avslappa ansatte bak kassen – væpna ran er visstnok hverdagskost i Tromsdalen.
Uansett, det at jeg skal gjengi en sketsj som er hundre ganger bedre hvis man ser den i kantina på Tromsdalen VGS blir for dumt, derfor nøyer jeg med å si at historien ikke slutter der. Publikum får nemlig et godt innblikk i hvordan det er å handle på Shell i Tromsdalen, gjennom flere sketsjer i første og andre akt av revyen.
Glimrende samfunnsaktuelt
Videre i revyen følger også en rekke glimrende samfunnsaktuelle sketsjer om det politiske miljøet i Norge og i byen. Det som spesielt falt i smak hos undertegnede er hvordan ungdommen ikke letter på trykket i ett eneste sekund – alle skal få, som Kristian Valen ville sagt.
Hele partilista får gjennomgå, fra ytre venstre til ytre høyre. Ett av mine favorittinnslag var sketsjen «Formueskatt», som følger en familie som skal spille monopol. Familien er som de aller fleste familier, glade og sammensveiset. En kveld skal de sette seg ned med et rolig monopolspill, og det forandrer seg fort til en historie om svik, bedrageri og alt som vanligvis hører med en vanlig monopolkveld.
Uten å si for mye. kan jeg røpe at faren ender opp som eiendomsbaron og narkolanger, men dersom du få med deg familiens fall, vil jeg si at turen innom Tromsdalen absolutt er verdt det.
«Bing chilling» og «imposter»
Noe av det som var ekstra sjarmerende med «Tindtroll 40 år» var det intime lokalet i kantina på skolen. Å sitte langt vekk fra scenen kan i noen tilfeller være mindre engasjerende, men ved å sitte helt opptil den lille og sjarmerende plattformen som ungdommene boltret seg på, fikk man en følelse av å være med i sketsjen, i hvert fall oppleve den på kloss hold.
Å appellere til jevnaldrende er også noe revyungdommen «nailer», for å si det på godt norsk. Sketsjen om den kinesiske ballongen over USA, vil jeg argumentere for er en større «meme» enn en alvorlig nyhetssak, og dette virker det som ungdommen er enig i.
Uttrykk som «bing chilling» og «imposter», trekkes fram på gode tidspunkt, som tilfører et ekstra lag med god komedie for publikum under 25.
Groovy og fengende
Sangene som ble fremført er noe du absolutt burde se fram til hvis du tar turen innom Tindtrollrevyen. De var både fengende, groovy og veldig morsomme, i tillegg gjorde bandet en utrolig jobb for å knytte revyen sammen. De kan egentlig omtales som limet som holdt revyen sammen, og trakk den fra «god» til «über-god».
Revygjengen bør også få skryt for flott scenografi, med kule rekvisitter og gode kostymer. Det er, som du kanskje har skjønt, ikke mye å klage på. Noen sang litt surt, men det er jo selve sjarmen med en revy. Shell-sketsjene ble litt repetitive for min smak, men det virket som at de slo godt an for resten av salen.
Hvis det er noe mer å klage på har det gått meg rett over hodet, og det tror jeg det gjorde på resten av publikum også, for latteren og applausen gjorde nesten vondt i ørene til slutt.
Tankene jeg sitter igjen med taler for en god revy. Denne revyen var morsommere enn alle standup-opptredenene jeg har sett på Prelaten, og det tror jeg faktisk flere vil være enig i – uansett hvor kontroversielt det kanskje høres ut.
Godt jobba, Tromsdalen-elever!