Nord-Norge har redusert arbeidsgiveravgift, og i Finnmark og Nord-Troms har nullsats på denne avgiften. Dette har vært en av de virkelig effektive tiltakene for nordnorske bedrifter, men her skal altså ESA ha laget særskilte regler for dem som har svidd av halvparten av egenkapitalen.

Hvorvidt det er andre årsaker til at tallene er blitt som de er blitt, er det ingen som vet.

Da er det litt av en timing å starte på kontroller akkurat i det øyeblikket bedriftene ser lys i enden av tunnelen etter korona i 2022 – og deretter pålegge dem 14 prosent avgift og kreve tilbakebetaling for fem år.

Hadde det handlet om sløve bedrifter som ikke har lest seg opp på velkjente regler og godt kommuniserte endringer, hadde vi skjønt Skatteetaten, men her er saken at både revisorer, regnskapsbedrifter, bransjeorganisasjoner og politikere blir tatt fullstendig på senga av håndhevelsen.

Vi tviler ikke på at det er sendt ut rundskriv som er implementert i regelbunken, men informasjon, fokus og kursing står ikke i forhold til at bedrifter kan knekke nakken, selv uten økonomiske problemer som utgangspunkt for selve utfordringen.

Definisjonen på økonomiske vanskeligheter er så diffus og tvilsom, at finansministeren bør inn med sunn fornuft, eventuelt påse at det kommer et amnesti noen år fram i tid.

Bedriftene har handlet i god tro, og selv avskrivninger og investeringer kan være årsaken at tallene defineres annerledes. Det behøver slett ikke være akkumulerte tap.

Skatteetaten tar ikke selvkritikk for måten veiledningsplikten er ivaretatt. Det er ingen overraskelse at regelrytteriet ris inn i solnedgangen og vel så det, men etaten må da i det minste medgi at de har et pedagogisk problem, når de ikke har klart å nå ut bransjen med det som skal være så selvsagt informasjon.

Ikke bare burde de gått inn i tett dialog med bedrifter som får statsstøtte i form av arbeidsgiveravgift, men både revisorer og de som styrer med regnskap burde vært gjennomdrillet på temaet, i god tid før kontrollene iverksettes. For bedriftene er dette jevngodt med bakholdsangrep, og resultatet føler svært urettferdig.

Vi foreslår at finansminister Vedum går grundig til verks og ser nærmere på om veiledningsplikten er ivaretatt og ikke minst om resultatet vi ser er i tråd med intensjonene. Er det rimelig at bedrifter får millionsmell i en slik situasjon?