Fortsatt er det slik at snakker du med folk utenbys fra om TIL og Tromsø, så havner samtalen ofte innom «spissfabrikken». Selv om det nærmer seg 30 år siden, har Ole Martin Årst, Rune Lange og nevnte Rushfeldt en posisjon langt utenfor både byen og landsdelen. Mange av oss har heller ikke vært vanskelige å be, for å underbygge ideen om at TIL hadde en egen evne til å skape disse storvokste, kraftfulle og sterke midtspissene.

Vi er jo ikke unike her. Knapt en by med et fotballag av betydning finnes, der en målscorende spiss ikke får mye oppmerksomhet. Selv om det nærmer seg 30 år siden TIL var midt i denne utrolige perioden med Rushfeldt, Årst, Lange og la oss ikke glemme Tore André Flo, lever ennå tanken om at byen og landsdelen igjen skal få se og oppleve en slik spiller. Han alle snakker om på vei ned fra Alfheim, eller hjemme foran TV-en.

Hverdagen er mildt sagt ikke helt slik. Ett tiår har gått siden Zdenek Ondrasek ble toppscorer i Eliteserien for TIL. Han har vært etterfulgt av spillere som allerede er gått i glemmeboka. Selv de rene spissene som er i TIL i dag – Moses Ebiye og Jasse Tuominen – vil mange ikke kjenne igjen, om de går gjennom Storgata.

Det finnes andre veier til suksess. Midtbanespillere kan score, kantspillere likeså. Til og med stoppere kan vite hvor målet står. Når TIL har lyktes, har det imidlertid alltid vært anført av en spiller fremst i banen som vet hva han driver med.

Den største profilen av dem alle, Sigurd Rushfeldt, leverte i 2013 en UEFA trener A-oppgave med den selvforklarende tittelen «Hvordan bli en god målscorer». Hans konklusjon er enkel. Flest mål scores på ett touch. Både basert på hans egne mål, og undersøkelse av toppspillere internasjonalt.

Siden den gang har ingen spiss, foruten Thomas Lehne Olsen i 2017, scoret tosifret for Gutan på øverste nivå. Som jeg anser som et minimumskrav, om du skal kalle deg en slags suksess i Tromsø. Dårlig økonomi kan forklare at TIL ikke like enkelt får tilgang til slike spillere. I tillegg har du kombinasjonen av fiaskokjøp fra utlandet, og et langt mer alarmerende poeng; Det utvikles omtrent ikke spisser som ligner på Rushfeldt og de andre storscorerne.

En enkel forklaring på dette er inntoget av kunstgress og akademi. Underlaget som er mer stabilt og mindre uforutsigbart. Ikke uten grunn har Norge vært god på å utvikle små, sentrale midtbanespillere gjennom de siste 10–15 årene. Spesialistroller som spiss og stopper har lidd.

Konsekvensen ser vi rundt i klubber i Troms og Finnmark, som spiller på et visst nivå. Omtrent ingen har en storvokst spiss som er god. Flere spiller attpåtil med vinger eller offensive midtbanespillere på topp. Skulle det nærme seg at en slik type kommer opp på et mindre sted, vil han ofte hentes ut av et allerede tappet lokalmiljø. Gjerne inn i et akademi, hvor han blir som alle andre.

Før du kommer trekkende med «hva med Erling Braut Haaland, da», er det viktig å ha med seg at Alf-Inges sønn er noe helt eget og unikt. Hvis karriere ikke kan spoles tilbake til en større utvikling i norsk fotball. Erling Braut Haaland er sønnen til en pappa som selv har vært på øverste nivå, og har hatt det som en avgjørende grunnmur.

Jeg blir heller ikke overrasket om hans overgang til Manchester City, et lag som er kjent for å ha «spilt uten spiss» i årevis, gjør at flere norske toppklubber mer aktivt søker etter en slik type. Tross alt er mange av verdens beste rene angripere per i dag i kategorien stor og sterk.

Ironien i at Rushfeldts oppgave har blitt etterfulgt av mange år uten en spiss som scorer mål for TIL, er slående. Da TILs toppledelse i fjor sommer så seg nødt til å gjøre grep som følger av sportslig motgang, var ikke svaret å avsette hovedtreneren. Gaute Helstrup fikk i stedet en ny spiss i Zdenek Ondrasek. Han fikk også inn Tom Høgli og Sigurd Rushfeldt på noen treninger, for på den måten å forsterke teamet rundt seg.

Selv nevner Rushfeldt til meg at rolletrening er avgjørende, noe man tidligere har hatt god erfaring med i TIL; at man må ha tro på det man skal være god til.

Lite tilsier dessuten at hans kunnskap, opparbeidet gjennom barndommen i Vadsø og voksenlivet i Tromsø, er blitt gammeldags og utdatert. Tvert imot, stadig mindre tid er tilgjengelig for en målscorer, noe som understreker viktigheten av å score på det ene touchet du får.

Når det gjelder Rushfeldt blir jeg ikke overrasket om han igjen blir å se på Alfheim i høst som spisstrener, hvis TIL igjen for alvor roter seg ned i bunnstriden de neste ukene. Norsk Toppidrettsgymnas, der Sigurd Rushfeldt er daglig leder, er tross alt bare etasjen over Gaute Helstrups kontor.