Noen tromsøværinger har opplevd en forkynnelse der Guds klare ord om dommen var sentral. Helvete skremte, Og fortapelse og evig pine var ikke akkurat noe oppbyggelig.
Mange, kanskje særlig eldre, har også opplevd en forkynnelse der omvendelse sto sentralt. Det handler i vår tradisjon ofte om å omvende seg fra verden, fra denne jammerdalen. Jeg tror det er viktig å omvende seg, ikke fra verden, men til verden. For den er skapt av Gud. Og Jesus levde jo her!
Når vi lever her på jorden, er det fordi Gud vil det. Og da skal vi, med den forstand Gud selv og ingen annen har gitt oss, leve det gode liv. Men for mange er det vanskelig å leve i denne verden.
Det er i 2022 heldigvis et fåtall i Tromsø som er opptatt av Guds klare ord og rettroenhet. Men noen er det. Og de føler seg ofte overkjørt av de liberale som har fått for mye makt i kirkelige organer som kirkemøtet. For kristenlivet må jo være bygget på Guds klare ord og bekjennelsen?
Det kan i denne forbindelse være interessant å merke seg at Jesus ikke krevde noen bekjennelse av folk som møtte ham da han dro rundt og forkynte et nytt og radikalt budskap. De møtte ham og noe skjedde. De ble begeistret og fulgte ham. Det var ikke tung teologi, dogmatiske tema som treenighetslæren eller forsoningslæren som trakk dem, men personen Jesus.
I den kirkelige debatt står bibelsynet sentralt. Noen kristne leser de hellige skrifter som Guds klare ord. Alt – eller i hvert fall det meste – gjelder for oss som lever i dag. Men mange av oss er lært opp til å lese Bibelen på en annen måte. Det er noe som er sentralt, annet er mer sekundært som ikke gjelder for oss men for dem det ble skrevet til for snart 2000 år siden.
De konservative som bygger sin teologi på Bibelen og bekjennelsens grunn hevder at den rette læren alltid må bygge på bibeltroskap og vern om den kristne tradisjon. Det er jeg helt enig i, men problemene oppstår når de konservative forstår at andre leser og tolker Bibelen annerledes enn dem selv.
Tidene forandrer seg. Og også Bibelens klare ord blir mindre klare i møtet med en ny virkelighet. Da jeg kom som prest til Tromsø på 70-tallet var det ingen kvinnelige prester i byen. For kvinner måtte tie i forsamlingen. Det sa jo Paulus!
Jeg har ingen problemer med at medkristne har andre teologiske synspunkt enn det jeg har. Jeg er også i denne sammenhengen glad for mangfoldet. Men det vil dessverre alltid være noen som ikke makter å leve med spenninger og uenighet og ikke er i stand til å respektere kristne med et annet bibelsyn! Derfor må vi ha en åpen dialog om hvordan vi i fremtida kan leve sammen med ulike syn i folkekirken, også i Tromsø!