Torsdag kveld var en historisk aften på Alfheim. Ikke bare vant TIL en fotballkamp, som i seg selv var veldig stas, men det var også første gang man serverte alkohol i den seksjonen av stadion som før var det sagnomsuste Store stå, men der man altså sitter andektig i dag. Å servere alkohol på fotballkamper og andre store idretts- og kulturarrangement er svært vanlig rundt om. Ikke bare i Norge, men i den frie verden vi selv regner oss som en del av.

Det pleier også å gå bra både på konserter og fotballkamper. Det er en del av gamet. Å servere alkoholholdig drikke til festlige anledninger er en vesentlig del av kulturen i den vestlige verden, også i Norge, selv om vi er hakket mer tilkneppet enn i hvert fall tre av våre naboland. Det er et lovlig rusmiddel. Det har vært en del av kulturen vår i over tusen år.

Det er overhodet ikke uproblematisk. Alkohol har skadelige skyggesider det finnes bindsterke verk av dokumentert forskning på, akkurat som det også gjør med feit mat, sukker og trafikk med personbiler. Men vi dealer med det. Det er en kalkulert risiko vi som samfunn har blitt enige om å ta.

Derfor har vi ei alkohollovgivning som er temmelig striks. Denne loven kan kokes ned til noen få og viktige prinsipp. 1: Det er ikke lov å skjenke alkohol til personer under myndighetsalder. 2: Det er ikke lov å skjenke alkohol til synlig berusede. Det er forutsetningen for å få skjenke alkohol.

Det skjenkes alkohol på Hålogaland Teater. Det skjenkes alkohol på Kulturhuset. Det skjenkes alkohol på alle de standhaftige klubbene som står på, booker og arrangerer konserter. Det ble også solgt alkohol på både Alfheim og Vallhall da den aldersfrie musikkfestivalen Døgnvill gikk av stabelen hvert år fra 2007–2013. Og nå altså også på en til seksjon på Alfheim, i avgrensede lokaler, i noen timer før og når det er kamp.

Straks noen med et fotballskjerf står der med en halvliter, er det åpenbart noen sikringer som ryker i den delen av hjernen som aktiverer nedlatende moralisme. Hos enkelte, iallfall. Det er mildt sagt fascinerende.

Det er ikke noe nytt. Det har vært skjenket alkohol i VIP-losjene på Alfheim, på den tribuneseksjonen sola treffer ettermiddagstid, siden 2001. I 20 år har dette skjedd, uten at jeg kan huske ett tilfelle av negative følger som har nådd offentligheten. Det har altså gått bra for denne mer privilegerte delen av publikummet.

Det er heller ikke noe nytt å lufte tanken om at man skal åpne for salg av alkohol i avgrensede områder på andre siden av midtsirkelen og – åpenbart – moralsirkelen.

Da man i 2003, to år etter VIP-losjene fikk servere alkohol, tok til orde for også å gjøre dette på Store stå, uttalte Høyres Gunnar Pedersen «De som går til grunne av alkohol gjør det snarere på Store stå enn i VIP-losjen», et utsagn godt egnet til revyscenen, men som også avslører et tankesett som bekrefter at man synes det er forskjell på folk.

Dette tankesettet verserer fortsatt. At KrFs Helga Marie Bjerke er motstander av skjenking av alkohol på Alfheim er like forutsigbart som partiets syn på pride, abort og sex før ekteskap.

Deres politiske DNA er i stor grad tuftet på moralisme og trangen til å begrense andre menneskers liv. Det ligger i ryggmargen deres. Og de er konsekvent gjennomførte når det kommer til å være imot enhver utvidelse av skjenking. At partiet knytter seg til en religion hvis seremonier og hellige bok er rennende fullt av vin får så være (vin omtales 483 ganger i Bibelen).

De er heller ikke mot alkohol. Bjerke er bekymret for barna. At de skal se og oppleve folk som er berusede på fotballkamp. Jeg vet ikke om bekymringen er identisk på vegne av barn i fysisk nærhet til VIP-losjene, men det er en annen sak. Her må jeg igjen minne om alkoholloven, også må jeg minne om den virkelige verden der ute. At det selges og serveres alkohol både her og der, og at det stort sett går bra. Men KrF er KrF, og det skal de selvsagt få lov til å være.

Da er det betydelig verre, når Aps gruppeleder Jarle Heitmann hiver seg med på samme jamring. «Dette med alkohol på idrettsanlegg, og at man MÅ drikke øl for å se fotballkamp, det er ikke en utvikling jeg liker. Det er en tilstand som vi ikke ønsker på norske tribuner», sa han torsdag til iTromsø, og tilføyde «Vi er en familie med barn, og barna mine spiller fotball. Hvis det blir denne utviklingen, så kan jo ikke jeg ta de med på kamp lenger».

Mener virkelig Heitmann, som for øvrig også er styreleder og daglig leder i Alfheim Stadion AS, at bevillingen som nå er gitt av Tromsø kommune representerer en utvikling han mener er så ille og uheldig at han i fremtiden vil la være å ta med seg barna sine på fotballkamp på Alfheim? Det er, mildt sagt, spesielt.

Også er jeg nysgjerrig på hva Heitmann mener skjer med alkoholpåvirkede hjerner, når de går fra å være VIP (forkortelse for «veldig viktig person») til å være såkalt «vanlige folk», begrepet Ap under sist valgkamp kastet rundt seg som konfetti i et utdrikkingslag ute av kontroll.

Barn skal beskyttes av oss voksne. Det er vår primære oppgave her i livet. Men vi kan heller ikke pakke dem inn i så mye bomull og bobleplast at de ikke skjønner hvordan verden er før de selv er myndige. Det er en form for moralsk panikk som er lite egnet til annet enn å skremme og virvle opp trøbbel der det i utgangspunktet er både kontroll og ansvarlighet.