Nylig kom det ut nye retningslinjer om strømming av breddeidrett. Idrettspresident Berit Kjøll kunne fortelle at strømming av barn og ungdom under 15 år i praksis blir forbudt for aviser og andre medieaktører. De siste årene har strømming av idrett eksplodert i omfang, og blitt «allemannseie». Ingenting tilsier heller at det kommer til å minske i omfang – tvert imot.

«Frafall, hets, trakassering og eksponering av barn og unge i sårbare situasjoner» er noe av argumentasjonen for å stramme inn det forbundet liker å kalle «ukontrollert strømming».

Det er slett ikke alle som føler seg komfortabel med at opptak av dem ligger ute på nettet. Kanskje en uheldig hendelse i en kamp eller et stevne kan bli sendt rundt på skolen, for å mobbe vedkommende? Eller om så går viralt på sosiale medier?

Frykten fra forbundet er også at videoer skal havne på avveie, og i verste fall at ungdommer med beskyttelsesbehov skal bli avslørt.

Her er det viktig å ha med seg en sentral detalj. Store medieselskap som Schibsted, Polaris og Amedia har en policy om at de som en hovedregel ikke strømmer idrett med deltakere fra 12 år og nedover. Noen unntak finnes, som på store arrangement av offentlig interesse.

Medieaktørene har påklaget de nye retningslinjene. I et møte for en drøy uke siden, der de tre konsernene var på plass ble det pekt på at det er vanlig praksis med tett kontakt med arrangørklubbene. Enkeltlag får muligheten til reservere seg mot filming der det for eksempel deltar barn som trenger ekstra beskyttelse.

For mediene handler dette mye om prinsippet rundt hva som er journalistikk, og hensyn som skal tas der som allerede er ivaretatt gjennom Vær Varsom-plakaten. Denne diskusjonen handler derfor reelt sett opp 13- og 14-åringer, og om arrangementer de er med på skal vises offentlig på nettsteder. Her blir det lettere forvirring, da en journalist kan ta stillbilder av den samme kampen, men ikke direktesende eller oppbevare video av disse.

Jeg tror at det også for Idrettsforbundet handler like mye om kontroll på eget produkt. Går du 10 år tilbake i tid var det omtrent ingen som drev med strømming av breddeidrett – ei heller nedover i aldersklassene. Forbundet har de siste årene for alvor fått opp øynene for at det produktet de har, kan selges som en vare, og derfor vil «redusere ulovlig filming og distribusjon i norsk idrett», som de selv ordlegger det.

Én ting er diskusjonen rundt profesjonell strømming. Noe annet, og enda mer oppsiktsvekkende, er de retningslinjene som trekkes rundt det vi kan kalle amatørfilming. I praksis den filmingen foreldre eller andre rundt et lag eller en utøver gjør med sin egen telefon eller kamera.

«All annen filming som viser andre enn egne barn og unge skal ikke tillates, med mindre det i forkant er innhentet samtykke fra den enkelte som filmes», skriver forbundet.

«Det skal uavhengig av samtykke ikke lagres eller distribueres filmer av idrettsaktivitet ved bruk av sosiale medier som eksempelvis Youtube og andre åpne kanaler der en ikke har kontroll på hvem som ser filmen, videredistribusjon og der krav til sletting ikke er ivaretatt», skriver de videre.

Her er det rom for mange og ganske drastiske tolkninger. Alle som har vært på en fotballkamp litt ned i årsklassene vet at det i praksis er umulig å ta video av kun ett barn. Alle løper etter ballen i en eneste stor klynge. Jeg tror også dette er med på å skape et gruppepress. Hvis det kanskje er en forelder som ikke ønsker at det skal finnes video av sin unge, er det vanskelig å si nei når alle de andre sier ja.

Noe annet er dessuten den daglige håndhevingen. Skal disse «lovbryterne» som tar opp kameraet og tar en video på 15 sekunder, anmeldes, og hva skal straffen bli? Jeg tror ikke forbundet forstått konsekvensene i det daglige her.

Det overordnede målet om å beskytte barn og ungdom fra å være i offentligheten, er viktig å ivareta. Hvordan Ola og Kari Nordmann skal leve etter reglene om at de ikke får lov å dokumentere barn og ungdom som står dem nært, blir en gåte for meg. Vi lever tross alt i 2022, der mobiltelefonen er det som står oss nærmest, og mange nærmest på automatikk vil ha en videosnutt.

Hvis vanlige folk ikke skjønner hvordan de skal ettergå nye regler som innføres, vil de heller ikke følge dem. Det er neppe idrettsforbundets plan.