Hotellet på Workinntunet har overrasket og forarget mange med sin høyde, massive utforming og mørke fasade. Tross flere politiske behandlinger sitter mange av oss med en følelse av at det ikke var dette vi vedtok.

På de aller første skissene man kan finne i postjournalene var bygningen oval med reflekterende overflate. Så ble prosjektet solgt, og det viste seg å være så mye kommunal infrastruktur i bakken at den byggbare tomta ble smal. Det var nok da volumet ble strukket i høyden. Antall etasjer ble økt ved at etasjehøyden ble redusert. Så kom Avinor inn med krav om ikke-reflekterende fasademateriale som ikke forstyrrer nattflyging. Det har nok spilt inn på at det ble valgt en fasade i ru, svart betong. Slik kan det ha skjedd.

For slik blir store prosjekter til, som en rekke kompromisser. Og så står de der, ferdig, antakelig med alle krav oppfylt i plan- og bygningsloven. Og likevel så lurer man på: Hvordan endte vi her? Kunne det vært annerledes, kunne vi tatt andre valg underveis?

Ordførerkandidat: Irene Dahl er ordførerkandidat for Venstre. Foto: Ronald Johansen

I denne (og flere andre saker) har ofte byggetiltakene ikke vært godt illustrert med tanke på fasade, materialvalg og farger når reguleringsplanen behandles. Der må vi få en bedring. For det kan gjøres bedre: Flere store prosjekter er jo bygget akkurat slik det var illustrert. I den aktuelle saken om «Workinn-hotellet» har mye dreid seg om omregulering av innkjørsel og andre trafikktiltak. Så ble avgjørelser om farge, materialer og utforming overlatt til et administrativt nivå, virker det som.

Det ferdige bygget er summen av slike små og store avgjørelser. Men i flere saker kan flere av disse avgjørelsene ikke spores lett i postjournalen eller finnes i saksdokumenter. Her må vi stille krav til at sakene opplyses bedre med større mulighet for medvirkning av politikere og befolkning.

Nå ivrer vi for at «Workinn-hotellet» utløser betydelig bedring for gående og syklende i området. I dag må de svært trafikkerte veiene krysses på bakken, vi ble lovet gangbruer i områdeplan Langnes. Den blir snart presentert for KOBY (kommune- og byutviklingsutvalget). Jeg håper den legger opp til en stor oppgradering rundt hotellet med sikrere og finere nærmiljø for besøkende og innbyggere.

De store prosjektene må forpliktes til å gi mye tilbake og bidra til en bedre by. Derfor må vi stille strengere krav om utforming, volum, materialvalg og uteområder. Ikke minst; dette må være godt og forpliktende illustrert når avgjørelser tas.

Det skal bygges mye i Tromsø. Vi må være bevisste på hva slags by vi skal bo i og etterlate oss.