Å snakke høyt om ambisjoner og målsettinger er ikke uvanlig for en nyansatt trener. Få har likevel gått så langt som Simo Valakari, da han fikk jobben som TIL-sjef tilbake på sommeren i 2017. TIL lå nest sist i Eliteserien, og hadde nok med å berge plassen.

Det siste var ikke nok for den finske trenerprofilen. Han skulle ta TIL videre. Langt videre, skulle det vise seg, når vi hørte ham snakke om framtiden. I tillegg til ring i ørene og en uklanderlig klesstil huskes Valakari i Tromsø for de tilsynelatende vanvittige målsettingene.

Han snakket ikke bare om titler i Norge og europacup. Valakari dro den helt ut, og snakket om Champions League, en arena forbehold omtrent kun de største klubbene i Europa, og slettes ingen relativt liten klubb langt nord.

Han gjentok faktisk den målsettingen så sent som høsten da TIL rykket ned i 2019, og mente TIL i hvert fall måtte jobbe som de var på Champions League-nivå. Litt på komiske Ali-nivå der, med andre ord.

Da han fikk fyken våren 2020, en måned ut i koronaepidemien, var det verken digitale fakkeltog eller flagg på halv stang i Tromsø. Valakari var lei av Tromsø og byen var ferdig med ham.

Den «finske frelseren», som den mørkhåra og omgjengelige finnen tidlig ble døpt til i Tromsø, var på sin side ikke ferdig. Riktignok poengterte han flere ganger at han så på TIL som et springbrett til en videre trenerkarriere i utlandet, og at en retur hjem ikke var spesielt aktuelt. Like fullt tok han over finske Kuopio høsten 2020, som i likhet med Tromsø ligger et godt stykke unna hovedstaden. På landet så å si.

Her har han ikke brukt lang tid på å levere resultater. Andreplass i fjor er fulgt opp av at Kups, som laget heter, leder den finske eliteserien i skrivende stund. Europacup har det også blitt, og dermed en slags revansj på de i Tromsø som mente at tankegangen om slik suksess var fullstendig virkelighetsfjernt.

Så skal det selvsagt sies at den finske eliteserien er langt svakere og mindre konkurransedyktig enn den norske. Helt på viddene er finsk fotball likevel ikke, tross alt var de i EM så sent som i fjor. Skal dette ende med at det er Valakari som ler sist og best?

Som alle vet endte jakten på Valakaris erstatter med at TIL hentet «hjem» Gaute Helstrup fra HamKam. Men i prosessen var en annen kjent personlighet diskutert som en mulighet. Per-Mathias Høgmo var akkurat ansatt i ny forbundsjobb, og hadde ikke vært i trenerbransjen siden han sluttet i Fredrikstad i 2018.

Etter hva jeg er kjent med gjorde TIL noen sonderinger, fram til Høgmo selv erklærte seg uaktuell, og TIL i stedet gikk «all in» på Helstrup.

Høgmo, på sin side, kunne mistenkes for å ha avsluttet trenerkarrieren. Tross alt hadde han på dette tidspunktet passert 60 år, og opplevd mer enn de fleste andre. OL-gull med kvinnelandslaget, flere perioder som TIL-trener, suksess i Djurgården og A-landslagstrenerjobb for herrelandslaget. Han trengte egentlig ikke å bevise noe mer, men kunne nyte dagene på Jeløya utenfor Moss.

Trenerkarrieren var likevel ikke over, selv om TIL ikke var aktuelt på det tidspunktet. I fjor sommer tok han over Göteborg-klubben Häcken, som da lå sist i Allsvenskan. De trengte en redningsmann og fant ham i Østfold.

Ett år etterpå topper Høgmos klubb Allsvenskan, i konkurranse med storklubber som Hammarby, AIK, Djurgården og ikke minst Malmö. Ikke så rart det finnes krefter i Tromsø, som fortsatt ser for seg at Høgmo skal ha en rolle i TIL i framtiden.

Hva slags lærdom kan trekkes ut av dette for TILs del, annet enn at det er lett å være etterpåklok? Tross alt har TIL gått videre fra skjæringspunktet for drøyt to år siden, uten å ha denne duoen direkte involvert i klubben.

I stedet har de valgt en lokal tilknyttet trener gjennom Gaute Helstrup, som har gjort det han har blitt bedt om. Først rykke opp i 2020, så berge plassen sesongen etter. Før «belønningen» kom nylig da han fikk en forlenget avtale ut 2025.

Det er ingen tvil om at duoen Valakari/Høgmo i utgangspunktet er større profiler enn hva Helstrup hadde som utgangspunkt, da han tok TIL-jobben. Treffer Helstrup på resultatene, vil også han kunne ta steget opp blant de helt store trenernavnene i den moderne TIL-historien. En liste som reelt sett inneholder Torkild Brakstad, Tommy Svensson, Terje Skarsfjord, Steinar Nilsen og nevnte Høgmo.

TIL står ved et veiskille akkurat nå. Kommer det noen tap, vet alle hva det betyr. Hvis TIL evner å vinne, vil det igjen borge for en slags optimisme med tanke på den forjettede europacupen.

Så er det jo lettere ironisk om de vi må følge der er Simo Valakari og Per-Mathias Høgmo. Hvis begge kunne vært i TIL i dag.