Norsk industri sløser 30 prosent av sitt energiforbruk. Ifølge en rapport fra Enova kan bedriftene spare inn dette med relativt enkle og billige tiltak. Det kommer frem i en fersk artikkel i Teknisk Ukeblad.

Enova-rapporten er fra 2009. Selv om tiltakene ble vurdert som lønnsomme for bedriftene allerede den gang, har lite og ingenting skjedd på de 13 årene som har gått. Energisløsingen er like høy. Til sammen kunne industrien spart 27 terawattimer energi. Det er i underkant av en fjerdedel av all kraften som produseres i Norge i løpet av et år, og langt mer enn hva Norge eksporterte av strøm til utlandet i fjor og i forfjor.

Det er ikke bare industrien som er syndebukkene, resten av næringslivet har også sløseri på samvittigheten: Energieffektivisering i næringsbygg kunne alene spart ni terawattimer. Det er virkelig ikke rakettforskning vi snakker om her, men tiltak som natt- og helgesenking av temperatur, ventilasjonstiltak og LED-belysning. For industrien handler det om å utnytte spillvarme.

Vi har åpenbart hatt så mye og billig strøm i Norge, at vi har blitt vant til å strø om oss med den som om det var konfetti i et godt påseilet bryllup. I en situasjon der rasjoneringsspøkelset henger over deler av Sør-Norge, er det oppsiktsvekkende at energieffektivisering ikke har fått mer plass i statsminister Jonas Gahr Støres talepunkter om strømkrisa, for ikke å snakke om i verktøykassa av krisetiltak.

I stedet snakker han i dag om strømstøtte også til næringslivet, etter et krisemøte med bekymrede ordførere tirsdag. Leder i Industri Energi, Frode Alfheim, krever maks totalpris på strøm. Utformingen av en eventuell strømstøtte for bedrifter er langt fra klarlagt, men strømstøtte er i sin essens en intravenøs subsidiering som kun gir en midlertidig lindring, men som ikke løser noen av de underliggende problemene vi står overfor.

Dette i kontrast til det å subsidiere bedrifter med enøktiltak som gjør at de kan klare seg selv i et tøffere kraftmarked, som etter alle solemerker ser ut til å vedvare noen år. I tillegg har en slik subsidiering en gledelig klima- og miljøeffekt, all den tid effektivisering letter presset på ytterligere kraftutbygging. Det vil også kunne lette på selve strømprisene om forbruket reduseres, og kraftbeholdningen i magasinene dermed dekker flere forbrukere.

Hjelp til energieffektiviseringstiltak er til alt overmål noe som etterlyses av industrien selv, eksempelvis av Yara-sjefen i mars i år. «Det raskeste myndighetene kan gjøre, er et storstilt program for energieffektivisering som nesten umiddelbart kan frigjøre kraft», uttalte han til NTB. Snart et halvt år senere har vi knapt hørt noe om dette fra regjeringen. Det snakkes kun om mulig eksportstans, og strømstøtte.

En ting er subsidiering. Et annet grep staten har alle myndigheter til, er å stille krav. Norge stiller imidlertid fortsatt ingen krav til store virksomheter om at de må kartlegge sin energibruk, og finne tiltak for energieffektivisering – i motsetning til de fleste andre land i Europa.

Det er rett og slett forunderlig.

En av ordførerne som fikk audiens hos statsministeren denne uken, Kari Nessa Nordtun i Stavanger, uttalte til NRK at «det (er) viktig at vi faktisk snur opp ned på hele verktøykassen for å finne de virkemidlene som kan virke for folk og næringsliv her». Hun nevnte ikke sløseforbud med ett ord, snarere tvert imot: Innbyggere og næringsliv har nærmest krav på forutsigbarhet og lave priser, ifølge henne. Med andre, og mer sarkastiske ord: Sløseriet må få fortsette. Det har vi gjort oss fortjent til, vi som har gjort kål på så mange av elvene våre for vannkraften.

Uansett hva man måtte mene om det moralske i dette argumentet, så forholder det seg i liten grad til realitetene i dag. Det er tilbakeskuende. At vi har vært velsignet og bortskjemt med billig kraft i mange år her i landet, betyr slett ikke at vi i dag kan klappe oss selvtilfredse på magen og fortsette å sløse i en verden som står i en akselererende klima- og miljøkrise, og nå på toppen av det hele i en energikrise med krig i Europa.

Melodien fra blå og røde regjeringer har hittil vært at vi skal bygge oss ut av problemet, og det økende kraftbehovet som følger av store, grønne industri-investeringer. Det siste tilskuddet er regjeringens varslede havvind-eventyr. Etter de siste årenes vindkraft-rabalder på land, bør vi vite nok til ikke å tro at havvind-eventyret kommer uten en pris, ikke minst miljømessig.

Det blir nok behov for økt kraftutbygging. Kanskje er det også behov for strømstøtte, særlig for små bedrifter (som formodentlig har innført nattsenking og LED-belysning!). Men et helt åpenbart tiltak i denne krisen er å kutte ut sløseriet – med eller uten hjelp fra staten.