Skrevet av: Magne Nymo og Oddvar R Skjærstein, styret for Tindtunnelen Tromsø AS.

Målselvveien ble introdusert offisielt fra Statens vegvesen i desember 2020 i rapport fra KVU «Innfartsveier til Tromsø».

Kartet viser en veiinnsparing for E6 og E8 på over 60 km hver vei for Troms fylkes viktigste hovedveier. Finnes det noen tilsvarende veiforbedring for hovedveiene med de største trafikkmengdene i fylket?

Hovedveien E6 fra Narvik til Nordkjosbotn med E8 til Tromsø har gjennomsnittlig trafikk på ca. 4.100 kjøretøy per døgn, hvorav tunge biler utgjør ca. 450 kjøretøy hver dag. Gevinstene for dagens bilbrukere kan bli på ca. 246.000 km per døgn og enorme 90 millioner km på et år. I beløp blir det tale om gevinster på ca. 490 millioner kroner per år, og mye mer med fremtidens trafikkutvikling.

Gevinstene er så store at veiprosjektet bør iverksettes snarest med minst mulig opphold, det vil si at detaljplaner bør utarbeides uten venting.

Første byggeprosjekt kan bli bru over Ytre Ramfjord ved Olavsvern og Andersdal som medfører oppdatert vei for strekningen Kantornes–Berg.

Avstandsgevinstene gjelder for bilbrukerne mellom Narvik og Tromsø, Harstad og Tromsø, Finnsnes/Senja og Tromsø, Bardu og hele sørfylket med Nordre Nordland.

For næringslivet og innbyggerne blir det riktig å innføre disse fordelene uten unødig venting. Utsettelser for fylkets beste veiløft tilsvarer å kaste penger ut av vinduet hver eneste dag.

Målselvveiens totale byggeprosjekt blir på lengde ca. 55 km og omfatter bla annet tre lange bruer over Balsfjord, Ramfjord og Målselva med en lang tunnel i Malangen, pluss flere mindre terrengendringer. For distansen Buktamo – Berg blir veiinnkortingen på ca. 52 prosent og over 60 km hver vei for fylkets største trafikkstrømmer.

Den totale investeringen for hele Målselvveien har Vegvesenet foreløpig beregnet til ca. 9 milliarder kroner, som vil bli kjærkommen inntekt for anleggsbransjen i hele Troms.

Målselvveiens bru over Ytre Ramfjord kommer i tillegg til Vegvesenets foreslåtte bru over indre Ramfjord ved Leirbakken som inngår i E8s vestre trasévalg. Hver av dem blir milliardbruer i byggekostnader.

Vegvesenet foreslår at vi først bygger vestre E8-trasévalg, deretter at vi vurderer Målselvveien. Vestre E8 har fra Vegvesenet et stort beregnet samfunnsøkonomisk tap. Dette går imot enhver økonomisk fornuft. Det bør være en selvfølge at samfunnet IKKE kan spandere å bygge to milliardbruer over Ramfjorden. Det blir også bakvendt å prioritere underskudd foran overskuddsprosjekt, når vi har et valg.

Vegvesenets trafikkberegninger viser at brua ved Leirbakken mister 75 prosent av trafikken når brua ved Ytre Ramfjord bygges etterpå. Dette enorme trafikktapet ble ikke offentliggjort da brua ved Leirbakken og vestre E8-trase ble vedtatt i Tromsø kommunestyre, men det var kjent for Vegvesenet internt.

Vestre E8 er det dårligste samfunnsøkonomiske prosjektet på årtier. Hvis vestre E8 skal gjennomføres, hva er da poenget med å foreta samfunnsøkonomiske beregninger?

Når departementet bestemmer at to milliardbruer over Ramfjorden IKKE vil være aktuelt, så må Tromsø kommune umiddelbart sette i gang reguleringsplan for Ytre Ramfjord bru, for å unngå lengre forsinkelser for byens hovedinnfartsvei. E8 via Ytre Ramfjord kan bli ca. to km kortere enn vestre E8-trase.

Hvis departementet skulle godkjenne Vegvesenets forslag om to lange bruer i Ramfjord, så innebærer det en klar særbehandling og forfordeling av Tromsø, på bekostning av andre veiprosjekter i Troms og Finnmark. Fylkestinget og andre kommuner bør ha synspunkter om dette.

Det er ikke utført noe samordnet planprosjekt for E6, E8 og Målselvveien som kan gi grunnlag for et rasjonelt valg mellom alternativ. Et slikt totalprosjekt kan forsinke samlet fremdrift for alle prosjektene med minst 2–4 år til.

Raskere fremdrift kan oppnås ved å gå direkte til reguleringsplan for Ytre Ramfjord bru. Det innebærer at man dropper brua ved Leirbakken og vestre E8-trase i Ramfjord. I neste omgang kan man fremme østre E8-trase som har en ferdig reguleringsplan fra 2017. Da oppnår man kortere byvei med Tindtunnelen, bedre tilknytning for Ullsfjordforbindelsen og fjerning av trafikk mellom husene i Ramfjorden.

Rapporten fra høringsrunden for KVU «Innfartsveier til Tromsø» er nå til behandling i departementet. Da må det avgjøres om vi skal flotte oss med to milliardbruer over Ramfjorden, eller prioritere Ytre Ramfjord bru med reguleringsplan umiddelbart. Det siste er et prosjekt som gagner hele Troms fylke og nordre Nordland.

Målselvveien kanaliserer fjerntrafikken til strekningen Berg -Tromsdalen-Tomasjord innenfor Tromsø. Med østre E8-trase, Tindtunnelen og Ullsfjordforbindelsen kan trafikken gjennom Tromsdalen halveres (Berg-Tomasjord). Det vil si at det verste trafikkpresset på byens hovedinnfartsåre halveres med 13,5 km kortere kjøredistanse, en flott gave til innbyggere og næringsliv langs E8 og i Nord-Troms.

Målselvveien kan bygges i etapper etter første etappe som er bru over Ytre Ramfjord. Deretter kan følge bru over Balsfjord, tunnel i Malangen og ny bru over Målselva. Etappene fører til at ny og forkortet langstrekning kan tas i bruk etter hvert.

Denne hovedveien gjennom Troms har størst trafikkmengder i fylket utenom bysentra. Det vil si at næringsliv og innbyggere får den største trafikkgaven på årtier, hvis man prioriteter dette foran underskuddsprosjektet vestre E8 i Ramfjorden.

Uten bevisst prioritering kan Målselvveien bli utsatt 20–30 år. Bare se på E8s forsinkelse i Ramfjord på over 30 år, takket være Vegvesenet.

Alt gods som skal med trailere til og fra Narvik og Ofotbanen og Nord-Troms, Tromsø med Finnmark vil tjene inn 60–65 km hver vei for alle trailerne. Kan vi egentlig oppnå noe bedre? Når Norge skal leve av sjømaten etter oljen, så skal nordnorske sjømatbedrifter levere mer enn 50 prosent av Norges sjømateksport. Dette går ikke uten bedre hovedveier og fylkesveier.