I forrige uke vedtok styret i Helse Nord en fremdriftsplan for å utrede fremtidig organisering av sykehustjenestene i regionen. Funksjoner som skal utredes er blant annet akuttberedskap, fødselsomsorg og psykisk helsevern.

Geografi og befolkningsgrunnlag har betydning for hvordan helsevesenet må rigges. Konstituert direktør i Helse Nord, Marit Lind, har foreslått en funksjonsfordeling fra små og sårbare enheter til større og mer fleksible enheter. Et slik forslag kan kun forstås som en sentralisering av tjenester og tilbud. Vårt spørsmål er; passer en slik struktur i vår landsdel?

Helsepolitisk barometer 2023 ble lagt fram 30. mars og viser at vi står ovenfor store utfordringer innen helsevesenet. Vi får flere eldre, økende sykdomsbyrde, strammere budsjetter og kravet om effektivitet øker. Alt dette er allerede kjente problemstillinger for helsevesenet i Troms og Finnmark. Vi har kritisk mangel på sykepleiere og annet helsepersonell, og vi har befolkningsnedgang i nesten samtlige av våre 39 kommuner.

Vi har vært klar over denne utviklingen i flere tiår, og vi har snakket om den såkalte eldrebølgen like lenge. Victor Norman ledet arbeidet med Distriktsdemografiutvalget som la fram sin rapport i 2020. Norman advarte mot at vi ville få et Distrikts-Norge som minnet om et gamlehjem. For å motvirke dette anbefalte utvalget en aktiv distriktspolitikk blant annet innenfor helsetjenestene og utdanningssektoren.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) Troms og Finnmark er opptatt av at befolkningen skal ha et trygt og godt kvalifisert helsetjenestetilbud uansett hvor du bor. Vårt fylke utgjør kun 4,5 prosent av Norges befolkning, men har et landareal tilsvarende Oslo, Viken, Agder, Rogaland og Vestfold og Telemark til sammen. Det viser en samfunnsstruktur som er svært ulik fra nord til sør. Samtidig har alle innbyggerne krav på likeverdige tjenester når det gjelder tilgang til blant annet hjemmesykepleie, sykehjemsplass, akuttberedskap, tilbud innen psykisk helse og ambulansetilbud.

Bærekraft er et ord som brukes i mange sammenhenger. Én definisjon på bærekraft er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Derfor mener vi at en bærekraftig sykehusstruktur i vår landsdel innebærer å ha en desentralisering av funksjoner og oppgaver. Det vil gi nærhet og trygghet for pasienter, ansatte og innbyggere. En sentralisering av tjenester vil etter vår mening få alvorlige konsekvenser for både nåværende og kommende generasjoner.

I styrepapirene til Helse Nord forrige uke kunne vi lese at nødvendigheten av å ha en helsetjeneste som sikrer befolkningen likeverdig tilgang til gode helsetjenester skal vektlegges. Likeverd er et viktig grunnprinsipp for demokratiet. For å oppnå likeverdige helsetjenester vil ulike faktorer spille inn i forhold hvilke løsninger som vil være best.

Flere rapporter og utvalg har den siste tiden pekt på at vi fremover får større utfordringer knyttet til rekruttering av fagkompetanse og økt andel eldre og hjelpetrengende. Vi etterlyser tverrfaglig og tverrpolitisk handlekraft med konkrete tiltak som gir et reelt helseløft.

Det må særskilte tiltak til for å rekruttere og beholde helsefaglig kompetanse i vårt nordligste fylke. På bestilling fra NSF la Nasjonalt senter for distriktsmedisin nylig fram rapporten «Rekruttere og beholde sykepleiere i distriktskommuner». Denne inneholder kunnskapsbaserte forslag til konkrete tiltak, som både kommuner og helseforetak kan dra nytte av.

NSF Troms og Finnmark mener at også Helse Nord må ta sin del av samfunnsansvaret, og ta i bruk aktive distriktspolitiske virkemidler i den fremtidige organiseringen av sykehusstrukturen. Sentraliser der dere må og desentraliser der dere kan.

Vi må beholde gode og attraktive fagmiljø på lokalsykehusene, og da må det iverksettes tiltak både på kort og lang sikt. På den måten vil vi sikre bærekraftige og likeverdige helsetjenester for befolkningen i nord. Sentralisering er ikke løsningen på alt.