Mitt spørsmål til Margot Isaksen (født Beck fra Svensby i Ullsfjorden) om hva hun og de 110 andre kvinnelige sykepleierne fra Norge hadde gjort i Korea under Koreakrigen, fikk et enkelt svar: «Vi drev et sykehus». Å drifte et sykehus i fredstid har mange utfordringer. Å drifte et sykehus i et konfliktområde har flere, men samtidig er det noe som er kjent for alle sykepleiere: Hjelpe pasienter opp av senga, hjelpe pasienter til å vaske seg og få på seg rene klær og hjelpe dem til å få i seg mat. Hverdagslige små ting, og det hverdagslige skrives det sjeldent om – selv om det skjer i en krig.

Selv om dette innlegget er en oppfølging til Tromsø Sjøfartsmuseums usynliggjøring av Unni Diesens innsats i 1940 ved å ta bort hennes navn og bare omtale henne slik: «Halvdan Koht var med sammen med «sekretæren»», så vil jeg ikke helt slippe Margot Isaksen og andre norske sykepleieres innsats i det konfliktfylte tjuendeårhundre.

For selv om krigen med stor K i norsk sammenheng er andre verdenskrig, så var det flere kriger før den. Balkankrigene (1912-1913), Første verdenskrig (1914-1918), Den finske borgerkrig (1918), Den spanske borgerkrig (1936–1939) og Vinterkrigen (1939-40), var alle kriger der Norge deltok med humanitærhjelp både offisielt og uoffisielt. Og der Norge deltok med humanitærhjelp var det kvinnelige sykepleiere som var største gruppen av helsearbeidere, som under Koreakrigen der Margot Isaksen deltok.[1]

Kvinners historie i det konfliktfylte tjuendeårhundre er ikke ukjent, men den er underkommunisert. Og noen ganger usynliggjort som med Unni Diesen. Kunne Tromsø Sjøfartsmuseum skrevet noe annet og mer utfyllende? Så avgjort. Kanskje ville det være interessant for et sjøfartsmuseum at Unni Diesen var med å utforme Nortraship-dokumentene som var så avgjørende for å bevare handelsflåten under norsk kontroll?[2] Eller kanskje ville det være interessant å nevne noe av det positive som Diesen skriver om «Ruth fra Tromsø»?[3] Ruth Hillesøy fra Tromsø er ellers veldig positivt omtalt i iTromsø av Per Eliassen 17. februar 2021 selv om hun også var sekretær for Koht.[4]

Sluttord: Jeg besøkte Tromsø Sjøfartsmuseum 21. juli for å se om de som følge av avisdebatten med innlegg fra Vidar Eng, Per Eliassen, Gunnar Pedersen og meg, hadde forandret på utstillingen der Unni Diesen er blitt usynliggjort. Det hadde de ikke og det skuffer meg. I tillegg kom det ingen for å ta betaling da jeg ringt på, men jeg lover å betale 125 kroner når jeg besøker dem igjen etter ferietiden. Og er jeg riktig heldig har de da synliggjort litt av en spennende kvinnehistorie i krig, den om Unni Diesen og hennes innsats i 1940.

Referanser:

[1] Kun under Den andre italiensk-etiopiske krig (1935–1936) deltok to mannlige sykepleiere og ingen kvinnelige.

[2] Unni Diesen (1965). Kvinne i krig. Oslo: J.W. Cappelens Forlag. s. 42.

[3] Ibid. s. 61.

[4] https://www.itromso.no/nyheter/i/368gEe/tromsojenta-ruth-sto-aeresvakt-for-kongen-i-london