Nibio har fått tillatelse til å skyte 15 grågjess på Holt-eiendommen i Tromsø. Hensikten er å skremme fuglene bort fra forskningsfelt der det forskes på eng- og grôvforvekster for arktiske strøk. Fellingen vil pågå spredt gjennom hele hekketida, med unntak av perioden når fuglene er i myting.

Nibio er ikke alene om å få skadefellingstillatelse på grågås. Det gis lignende tillatelser til bønder mange steder. Fra grågåsa ankommer hekkeplassene om våren og til de trekker sørover på ettersommeren er de mange steder utsatt for omfattende felling, med stor risiko for å skyte foreldrefugler fra egg og unger.

Nibio har prøvd ut ulike skremmetiltak og mener at skadefelling kan ha god og varig effekt. En undersøkelse av Gørli Elida Bruun Andersen (2017) på grågås og hvitkinngås viser at jaging kan ha like stor/liten effekt som skadefelling, avhengig av hvordan jagingen foregår. Begge metodene har imidlertid kortvarig effekt.

Det er ifølge Vestflow utviklet en ny laser med større styrke og effekt enn den som Nibio trolig har prøvd ut. Ulike skremmelyder, blant annet lyder som imiterer rovfugl, kan fungere hvis lyden forflytter seg. Dette kan brukes i kombinasjon med andre skremmetiltak. Innhegninger for å redusere sikten og distansen gåsa trenger for å lette, kan ifølge Nibio fungere. At dette er arbeidskrevende bør ikke være en for stor utfordring for Nibio. Det kan samtidig gi verdifull informasjon som kan komme forskningen til gode.

Gevær bør ikke være løsningen. Det er en primitiv, uetisk og lettvint utvei på konflikter mellom mennesker og naturens dyr. Det er altfor lett å gripe til våpen mot dyr, selv i den tiden de beskytter egg og unger. Hos grågåsa er det omtrent umulig å se forskjell på ungfugl og hekkende fugl før etter at fuglen er skutt. På denne tid er eggene mange steder klekket, og begge foreldrene trengs i oppfostringen av ungene.

Nibio bør ikke vise vei mot uetiske løsninger der man skyter vekk «problemet». Gjessene søker bare til gress, som er deres naturlige føde. Man kan ikke drepe dyr fordi de trenger mat. Dyrenes leveområder blir stadig mer innskrenka og fragmenterte, og det drepes stadig dyr fordi de livnærer seg på det som mennesker anser som deres eiendom, enten det er marker, skoger, elver, vann eller hav.

For gjessene er det like tragisk å bli skutt på bøndenes jorder som på Nibios eiendom. Men Nibio som forskningsinstitusjon bør gå foran med et godt eksempel. Ved å anlegge stillas for jakt på eiendommen midt i fuglenes hekketid, signaliserer de en respektløs holdning til dyr. Nibio kan bedre enn dette. De har kompetanse og ressurser, og mer enn andre har de forutsetninger for å finne løsninger som ivaretar hensynet til dyr i en sårbar periode.