I EU og Storbritannia er Russia Today og Sputnik tatt av luften, de statseide mediene som EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen presist har kalt «Kremls mediemaskineri». For her kan dekningen av Russlands krigføring i Ukraina uten videre klassifiseres som propaganda og desinformasjon.

Det får et skjær av ufrivillig komikk når utenriksminister Sergej Lavrov intervjues på Russia Today og anklager Vesten for informasjonsterrorisme (!) og totalt fravær av uavhengige medier. Regimet han selv tilhører har som kjent stengt ned mediekanaler over en lav sko og hurtiginnført årelange fengselsstraffer for å omtale Ukraina-okkupasjonen med ord og beskrivelser som ikke er statlig godkjent.

Målet er selvfølgelig å forhindre russere flest tilgang til uavhengig informasjon om det blodbadet som Putin-regimet må holdes direkte ansvarlig for i Ukraina, med utstrakt ødeleggelse av landet og stadig dokumentasjon på drap av sivilbefolkning.

Fenomenet er ikke nytt. Fra russisk hold har det i årevis vært drevet det som må kalles et systematisk informasjonsfelttog mot Vesten, gjennom ulike nettsteder og sosiale medier. Det langsiktige målet er å bryte ned tillit, forsterke motsetninger og destabilisere vestlige land. Denne krigen intensiveres parallelt med den militære delen i Ukraina. Og fortsatt popper det opp spredte tilfeller av Putin-sympati i vest.

Ifølge den statskontrollerte propagandaen fra Russia Today var det en nazibataljon som holdt sivile som gisler i teaterbygningen i Mariupol og selv brukte bygningen til militærformål før de sprengte den i luften og ga russerne skylden for dødsofrene.

Nyhetsformidling under streng sensur bidrar definitivt ikke til en nyansert debatt om årsak, skyld og ansvar i Ukraina-krigen. Men tilgang til de statskontrollerte mediene gir i det minste et nyttig innblikk i den forvridde virkelighetsbeskrivelsen som nå innprentes i befolkningen i Russland.

Fri informasjonsflyt er uansett en forutsetning for ytringsfriheten, som er helt grunnleggende i demokratiske samfunn. I utgangspunktet må derfor – dessverre – også fri flyt av desinformasjon tas med på kjøpet.

«Desinformasjon bør så langt som mulig møtes med kildekritikk, ikke sensur», poengterte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under redegjørelsen for sanksjonene. En blokkering av medier svekker dessuten vår egen kritikk av Putin-regimets metoder, nemlig å kneble frie medier. Det norske unntaket fra EU-sanksjonene har derfor en solid begrunnelse.