Hver dag de siste par ukene har jeg åpnet den røde, hjemmelaga postkassen med ordet «merknader», gravert på fronten.

Postkassen står på et bord, som for anledningen er plassert i den lille stien som forbinder Barduveien og Senjaveien. Jeg er like spent hver gang. Hvor mange ark? Hvor mange av de veldig mange som har vist at de bryr seg, gjennom å signere underskrifts kampanjen vår: «Bevar Radiomast-skogen», har også tatt seg bryet med å skrive merknader?

I Norge har vi demokrati. Vi er stolte av at likeverd og rettferdighet er de viktigste grunnverdiene våre. Det skal ikke ha noe å si om du kommer fra velskodde eller mer beskjedne kår. Alle kan låne penger når de er 18 år for å utdanne seg, uavhengig av foreldres inntekt. Og vi oppfordres alle til å ta i bruk stemmeretten vår. Vi blir fortalt at det nytter å si ifra. Mange av oss holder fortsatt hardt fast i troen på at det nytter å si ifra. At nettopp min stemme teller.

«På disse stille stiene har jeg gått timevis med barnevogna for å få ungen min til å sove. Jeg har tatt de større barna hit for å klatre i trær og for å se nordlyset. Vi trenger det slik det er».

MARKERING: Liv Hanne Haugen under en markering ved Radiomast-skogen tidligere i vår. Foto: Mona Albrigtsen

«Jeg bor ved Røstbakken og der er det tettpakket med hus. Denne grønne lommen gir sjelefred og jeg trenger den».

«Denne stien, og veien forbi Tromsø radio er det fineste strekket på sykkelturen min på vei til henting i barnehagen. Jeg begynner alltid å synge, nettopp her».

Håkon på 8 år skriver: «Jeg leker her! Fuglene og trærne bor allerede der. Skjerp dere kommune».

Andre igjen: «Vi må stoppe denne galskapen med blokk-bygging. Skal vi la utbyggerne fortsette å herje?! Hvem er det egentlig som bestemmer her i byen?»

«Nå er det nok! Resten av verden har skjønt at nå er det naturen sin tur. Vi lever ikke isolert fra resten av verden. Vi har et ansvar. Vi må tenke globalt gjennom å handle lokalt».

Og veldig mange skriver merknader rundt infrastruktur.

«Allerede slik det er nå, er det med hjertet i halsen jeg sender ungene mine på skolen om vinteren. Disse smale kronglete veiene tåler ikke en eneste bil til».

«Selv om Barduveien får fortau, kommer også Bekkevollveien og Senjaveien til å dobles med trafikk. I disse veiene er det plett umulig å lage fortau, om de da ikke skal gå gjennom stua til folk».

«Kommunen snakker om bolyst. For hvem sin del? Om utbyggeren får viljen sin blir det i hvert fall ikke mye lystig for meg her».

«Det forventes større mengder nedbør i tiden som kommer. Dette området er våtmark og fanger allerede opp store mengder overvann. Hvor skal vannet ta veien når området fylles med betong og asfalt?»

Og slik hadde jeg kunnet fortsatt og fortsatt. Sitert hele avisa full.

Da vi inviterte politikerne opp til oss på bjørkesevje og fuglesang for noen uker siden, sa Høyres Sebastian Henriksen: Det er så flott at dere engasjere dere. Det er nettopp hva vi vil. Vi trenger å høre fra folk før vi bestemmer oss. Det å komme i etterkant nytter ikke.

Så det gjør vi altså nå, Sebastian og dere andre. Nok en gang. Vi sier ifra god tid i forveien. Og til gagns.

Jeg blir ydmyk og rørt av alle som bryr seg om radiomasta-skogen. Jeg tror det er fordi mange skjønner at det handler om noe større enn «bare» disse par tusen trærne, alle fuglene, insektene og plantene, som utgjør akkurat denne skogen her. Det handler om verdier. Hvor vi som menneskehet ønsker å gå. Hvordan verden vi ønsker å leve i. Og om at nå har vi, mennesket, lenge nok satt oss selv i sentrum. Og med det avskåret oss fra naturen, som er det vi i vår essens, nettopp er.

Så gjenstår det å se om det nytter. Om demokratiet fungerer som det skal. At nettopp din og min stemme teller, som vi er ledet til å tro.

Vi har ingen tid, ingen natur igjen å miste. Høringsfristen til Kommuneplanens Arealdel (KPA), går ut 8. juni. Bruk stemmene folkens. Send inn merknader.

Det er kommunevalg til høsten. I denne saken vingler (igjen) Arbeiderpartiet. SV, MDG og Rødt går imot. Senterpartiet likeså, men vi er ikke helt sikker på de heller. Venstre, Frp? Kom på banen. Og til Høyre: Overrask oss. Si ja til natur. Og la dette området fortsette som friområde. Og hvem vet, kanskje er det nettopp dere som gjør et godt valg til høsten?