Taylor gjorde det ikke enkelt for seg selv med sin gammeldagse stil og til tider aparte valg av spillere. I denne perioden fikk trofaste slitere som Andy Sinton og Carlton Palmer en rekke landskamper, mens ballvirtuosen Chris Waddle var i sitt livs form uten å bli kalt til tjeneste.
Taylors laguttak og spillestil førte han på kant med den engelske sportspressen, hvor han til sist ble omtalt som «Nepa».
Likevel kan ingen påstå at den godeste Taylor hadde flaks. Stjerna Paul Gascoigne var i ferd med å drikke seg fra sans og samling, kaptein Stuart Pearce ble langtidsskadd etter et forsøk på å redde konas rømte hest og midtstopper Des Walker ble plutselig middelmådig over natta.
Og så var det kvelden i Rotterdam. England måtte vinne borte mot Nederland i oktober 1993, og på stillingen 0–0 ble David Platt, alene med keeper, revet hensynsløst ned av Ronald Koeman. I stedet for straffe og rødt kort ble det frispark og gult, noe som fikk Taylor til å ytre de bevingede ord til linjemannen: «The referee’s just got me the sack. Thank him ever so much for that, won’t you?»
Gaute Helstrups jobb som TIL-trener er kanskje ikke like umulig, men noen likhetstrekk med Sisyfos-oppgaven til avdøde Taylor finnes absolutt.
Der Taylor insisterte på lange baller i bakrommet, har Helstrup vært nesten like dogmatisk opphengt i ballbesittelse. Begrepet «å ta overganger» har lenge vært et mantra i norsk fotball, og det synes nesten som Helstrups TIL-lag til tider gjør et poeng av å ikke slå til når motstanderne er i ubalanse. Idealet synes å være mål etter nitid, tålmodig oppbygging av spill, noe som ikke alltid faller i god jord hos tilskuerne.
Undertegnede har fulgt noen TIL-kamper som tekstkommentator i herværende avis, hvor en del av konseptet er å kommunisere med seerne underveis. Det har nesten vært forbløffende hvor mange som beskriver spillestilen som negativ. Selv om laget har scoret færrest mål i eliteserien, må det sies at Helstrups TIL stort sett alltid går ut på banen med en intensjon om å styre spillet. Men med mindre det fører til flere mål, må treneren leve med et «kjedelig»-stempel.
I motsetning til en landslagstrener, har normalt klubbtrenere en mer beskjeden pool av spillere å velge av. Dette har ikke minst Helstrup måtte forholde seg til, siden pengeflommen har tørket inn som en bekk i januar. Klubben har solgt og gitt bort alt som ikke har vært spikret fast, noe som ikke minst viste seg da man solgte stopperne Wangberg og Sætra og erstattet disse med å låne Isak Helstad Amundsen fra Bodø/Glimt.
Ikke et vondt ord om Amundsen, men han og Anders Jenssens forsøk på å forsvare seg mot innlegg, var som å forsøke å stanse et snøskred med paraply. Ikke før man fant Christopher Psyche på ei strand i Syden, kom proppen på plass i badekaret.
Også var det Kobra, da.
TIL fikk hjelp til å lønne den gamle krumtappen Zdenek Ondrasek, men det ble fort klart at tsjekkeren neppe er noen personlig favoritt hos treneren. Til tross for en oppløftende kamp mot Rosenborg, ble det ingen flere tellende bitt i nettmaskene fra den tett tatoverte giftsnoken.
Rafael Benitez sa en gang som trener for Valencia, da han var misfornøyd med at klubben kjøpte en ving i stedet for en spiss: «Jeg håpet på en sofa, men fikk en lampeskjerm». På samme måte har jeg mistanke om at Gaute Helstrup neppe hadde hentet Ondrasek om han fikk velge fritt selv.
Runar Espejord er nok mer enn mann etter trenerens hjerte, men bortsett fra tidenes nesten-goal borte mot Vålerenga og et par svært sitatvennlige intervjuer, har det gått trått for spissen. Det forhindrer ikke at serievinner Bodø/Glimt vil hente spissen til glasshus-byen, noe som vil være et monumentalt slag for prosjekt Helstrup.
Kanskje er flaks undervurdert i idretten, som i livet ellers. Du vet hvordan det er, to stykker kjøper hver sin lottokupong; den ene blir millionær, den andre er like blakk. De har ikke gjort noe forskjellig, men resultatet blir høyst forskjellig.
XG – en forkortelse for «expected goals» – er et begrep som har dukket opp de senere år, og er en måte å beregne hvor mange mål et lag statistisk ville score ut ifra antall og art målsjanser. På den såkalte «XG-tabellen» ble TIL nummer 6, noe som kan tas til inntekt for at laget har skapt flere og større målsjanser og sluppet motstanderne til færre målsjanser, enn den virkelige tabellen tilsier.
Nå ville ikke Brann rykket ned og Bodø/Glimt hadde heller ikke vunnet ligaen basert på disse utregningene, som åpenbart må tas med et ausekar grovsalt, men det viser seg at Helstrups TIL har fått svært dårlig betalt av dommerstanden i 2021. Ifølge den kontroversielle ex-toppdommeren Svein Erik Edvartsen er TIL faktisk laget som har kommet aller dårligst ut i eliteserien med tanke på avgjørelser i nøkkelsituasjoner.
Gaute Helstrup har en gigantisk oppgave foran seg i vinter. Han må skifte ut halve stallen, uten å ha penger til verken overganger eller lønn og i tillegg skal han utvikle laget videre. Det beste hadde vært om noen av gutta fra egen stall kunne ta en Mikkelsen og tvinge seg inn i førsteelleveren. Hvis ikke, kan Helstrup fort ha bruk for flaksen og dommeravgjørelsene han ikke fikk på sin side i år.
Han har, tross alt, en umulig jobb.