Det blir et budsjett for krisetider. Krig i Europa. Ettervirkninger av pandemien. Rekordhøye strøm- og energipriser. Galopperende matpriser.
Alt fordrer strenge prioriteringer og endringer fra det vi håpet på for bare kort tid siden: Lysere tider og vekst etter to slitsomme år med nedstengninger og utrygghet.
I slike tider kan det være lett å nedprioritere noe av det viktigste som fyller livene våre. Det som binder oss sammen og gir oss et godt samfunn: kultur og fellesskapsopplevelser. Jeg tenker ikke først og fremst på finkulturen eller de store og profesjonelle scener, men på dagliglivets små detaljer og hendelser. Deltakelse i en forening, engasjement med dugnadsånd, leseopplevelser, teateropplevelser, det å gjøre noe i fellesskap.
I en skremmende tid må vi samles om det som knytter oss sammen i det fantastiske samfunnet Norge er. Det lokale og at flest mulig deltar, er grunnmuren for vår felles kultur og det som på en positiv måte fyller tilværelsen, ikke minst i en tid som vi nå er midt inne i eller kanskje bare har sett begynnelsen av.
Behovet for gjenreisning er stort etter pandemien. Krig i Europa og krise på krise som påvirker livene våre, bare øker behovet for å satse på kulturen, på alle felt. Regjeringen Støres regjeringsplattform – Hurdalsplattformen – bar løfter for mange av de viktige sakene jeg skriver om her. Satsing på norsk språk, på litteratur og kulturopplevelser. Det er lett å forstå behovet for endrede prioriteringer og stramme budsjetter.
Jeg håper likevel at finansminister Trygve Slagsvold Vedum og resten av Regjeringen finner rom for å skjerme kulturområdet og prioriterer denne viktige livsbetingelsen. Noe annet kan koste dyrt i lengden og gjøre livet for oss alle fattigere i hverdagen. Frivilligheten i Norge er viktigere enn noen gang.