Det var i København, på slutten av 1800-tallet, at Knut Hamsun skrev romanen «Sult». Hamsun bodde på denne tida i Kongens by, og det var på sagnomsuste Gyldendal Forlag at han i 1890 fikk publisert sin legendariske bok.

Men: Det var til Tromsø den godeste Hamsun måtte reise, for å få utgitt sin aller første bok. Det skjedde i det Herrens år 1877 da boka «Den Gåtefulle» utkom hos forlegger og bokhandler Urdal i Storgata 106. Og ikke nok med det: Boka ble også trykt i Tromsø, nærmere bestemt i Kjeldseths trykkeri i Skippergata 19.

Med andre ord: Det er faktisk skrevet litterær verdenshistorie i Norden Paris.

Nå hevder riktignok Hamsun, i et brev til avisa Tromsø i 1934, at han aldri hadde vært i Tromsø, men den opplysningen tror jeg vi trygt kan skrive på glemselens konto.

Vis a vis Gyldendal Forlag i København, finner vi utestedet Bo-Bi Bar, og vannhullet ble raskt et yndet møte og stamsted for Gyldendals forfattere og, som Flemming Kyed skriver i avisa Informationen, «for kunstnerspirer, skriverkarle, klatmalere, discount-Casanovaer, småpsykopater, kvartalsdrankere og andet godtfolk».

Før 1917, var det vertshuset Manhattan Bar, som holdt til på samme adressen, og med stor sannsynlighet gjestet Knut Hamsun denne baren både titt og ofte i perioden 1902–1903. Eia var jeg der!

Bo-Bi Bar har adressen Klareboderne 14, og navnet har utestedet fått etter en hund, som sammen med sin herre og mester, ble stamgjester på stedet rett etter åpningen i 1917. Oppe på bardisken hadde nemlig hunden Bobi sin faste plass, der han inntok sin sedvanlige dagsrasjon med Tuborg pilsner.

PÅ BAR: Forfatter Hallvard Birkeland på Bo-Bi Bar i København. Foto: Hallvard Birkeland

Her i Tromsø har vi faktisk en lignende historie å vise til, dog hakket tøffere og mer eksotisk, slik jeg ser det. Det hadde seg nemlig slik at den kjente fangstmannen Henry Rudi var stamgjest på Ølhallen.

På denne tida, det vil si på begynnelsen av 1900-tallet, var det vanlig at byens vognmenn lot hestene sine få smake på «godsakene» utenfor Hallen, men det gjorde også Rudi sin gode og trofaste følgesvenn, isbjørnungen Maja. Daglig fikk Maja slukket sin tørst utenfor Ølhallens inngangsdør, og utpå ettermiddagen ruslet, enn si sjanglet, de to glade stamgjester hjemover med kurs for Rudis residens.

Bo-Bi Bar holder til i et lite intimt og røykfullt lokale, med dempet belysning fra røde lampeskjermer, dempet jazzmusikk fra høyttalerne og med klassiske, røde tapeter på veggene. Og ja, her finner du selvsagt også de gamle, klassiske «stamgjest-maleriene», samt en Andy Warhol-kopi, med et bilde av Dronning Margrethe. De røde tapetene ligner forresten tilforlatelig på de tapetene som i sin tid prydet et av rommene på gode, gamle Peppermøllen, her i Tromsø. I vinduet ut mot gata, henger det en noe falmet, dog svært så sjarmerende blondegardin, og på bardisken kandelabre med levende lys, aviser, askebegre og blomster.

Og apropos bardisken: Den var i sin tid København og Danmarks første i sitt slag, og er med det litt av et klenodium i byens utelivshistorie. Det er derfor med en viss ærbødighet man vagler seg på barstolen, før man bestiller den vanlige Tuborg på flaske, akkompagnert av en Rød Ålborg akevitt.

For øvrig: Tromsøs eldste møbel fra utelivet er et bord, som i sin tid sto på det legendariske skjenkestedet «Skjårret» i Helvetesveita. Bordet er fra ca. 1870, og er i bedriften Mack sitt eie.

Når Tromsø fikk sin første bardisk er høyst usikkert, men det nærmeste vi kom et slikt møbel, var nok da Ølhallen åpnet sine dører i 1928. Tromsøs første utested kom i 1798, men her var det garantert ingen bardisk i ordets rette forstand, men vertshusholder Carisius hadde nok et bord hvorfra han serverte sitt brennevin. Brennevin som han for øvrig importerte fra København.

Kanskje må vi helt fram til året 1961, da Grand Hotell etablerte byens første bar, før vi finner en ekte bardisk i Tromsø.

På Bo-Bi bar får du selvsagt det meste av det du måtte ønske deg av alkoholholdig drikke, men her kan du også få kjøpe kokte hønse-egg, tilberedt med litt salt og en dæsj sennep.

Å servere egg på pub, er for øvrig en gammel skikk, som vi også kjenner igjen fra Tromsø.

Da Samlaget, dagens Vinmonopol, åpnet sitt utsalg og skjenkestue på Prostneset i 1877, serverte de også kokte hønse-egg. Prisen for et glass varm toddy og et egg utgjorde for øvrig i år 1900, kroner 0,65.

På Bo-Bi bar er det om ikke forbudt, så i alle fall tydelig kommunisert, at mobiltelefonen må du gjerne la bli liggende i lommen. Dog må jeg innrømme at undertegnede har syndet mot denne regelen ved et par anledninger, da jeg ikke har klart å motstå fristelsen til å ta et par bilder fra dette helt unike og fantastiske stedet.

Kjære tromsøværing: Hjertelig velkommen til Bo-Bi Bar.