Sturla er født og oppvokst på Fredvang i Lofoten. Der la han – sammen med venner i alle aldre og timevis alene på fotballbanen etter at de andre hadde gått hjem – grunnlaget for sin fotballkarriere.

26. oktober 1975 vil for alltid stå risset inn i nordnorsk og norsk fotballhistorie. Aldri før hadde et nordnorsk lag vært i cupfinalen. Og denne dagen skulle FK Bodø/Glimt – med Norges beste fotballspiller gjennom tidene, Harald Berg i spissen – møte Vard. Hele Nord-Norge, og store deler av landet for øvrig, heiet på de gule.

Sturla var plassert på benken, men hadde på forhånd bestemt seg: Når/hvis jeg kommer inn i kampen, skal jeg score! Og det gjorde han – på mirakuløst vis – ca. 20 min. før slutt. 1-0 til FK Bodø/Glimt etter en heading som for alltid vil representere det maksimale av viljestyrke og tæl. Sturla, gutten fra Lofoten, hadde scoret et historisk mål! Selv etter de siste års enestående Glimt-prestasjoner er fortsatt Sturlas mål det viktigste ballmål i nordnorsk ballhistorie!

I LAG: Her ser vi Benn Eidissen og Sturla Solhaug sammen. Foto: Svein Spjelkavik

Kampen endte med 2-0-seier til FK Bodø/Glimt, etter et utmerket mål av den hardtskytende Arne Hanssen. Seieren dreide seg om mer enn fotball. Den representerte et historisk vendepunkt i nordlendingers syn på seg selv – og søringenes holdning til oss. Vi viste en hel nasjon at også vi kan være best! Senere har både FK Bodø/Glimt og TIL gjentatt bedriften flere ganger.

Inntil for 3-4 år siden drev Sturla en flott sportsforretning midt i vakre Tromsø by. Nå er det datteren Lina (32) og sønnen Andreas (36) som driver butikken – etter at Sturla flyttet tilbake til Sund i Lofoten for 3-4 år siden. Sturla gav alltid gode råd til både Tromsø-væringer og tilreisende. Lars Monsen er blant de mange som ofte er innom butikken hans.

Sturla var gift med Elisabeth Storslett, og sammen har de datteren Hannah (25).

Jeg takker deg, Sturla, for all glede du har gitt oss nordlendinger! Selv ødela jeg taket hjemme i stua hos mamma og pappa da du scoret. Det var et såkalt flytende tak, og da jeg hoppet opp i glede, traff albuen taket – og hull ble det. Det forble et minne helt til huset ble solgt 23 år senere.

Du holder deg usedvanlig godt, Sturla! Mange unge klarer ikke å følge deg på fjellet – enten det er sommer eller vinter med bruk av ski. Håper du får mange gode år i tiden som kommer!

Ha en strålende dag, Sturla m/familie!