Tirsdag 29. mars stemte Stortinget over et representantforslag fra Venstre, Rødt og SV om å ratifisere tredje tilleggsprotokoll til FNs barnekonvensjon om individuell klagerett.
Denne tilleggsprotokollen ville gitt norske barn en mulighet til å klage til FNs barnekomité dersom rettighetene deres brytes, men ble stemt ned av et flertall bestående av Ap, Sp, H og Frp.
Hovedbegrunnelsen ligger i en frykt for innskrenkning av det nasjonale handlingsrommet, at barnekomiteen skal kunne komme med vidtrekkende uttalelser, samt at komiteens bestemmelser er vage og skjønnspregede og lite egnede for rettslig overprøving.
Redd Barna er bekymret for denne begrunnelsen, og mener dette er et stort tilbakeskritt for Norge som foregangsland for barns rettigheter. Barn i Norge skal med andre ord ikke få gjøre det samme som barn i Danmark, Finland eller Frankrike, for å nevne noen.
At rettighetene i barnekonvensjonen er vage og skjønnspregede, er ikke unikt, men tvert imot vanlig i veldig mange konvensjoner. Det samme gjelder for flere sentrale bestemmelser i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen, for å ta et eksempel.
Det er heller ikke riktig at å gi barn klagerett til FNs barnekomité, innebærer at norske domstoler må «forholde seg til en ny og usikker rettskilde», for å sitere utenriksministeren. Tvert imot, har norske domstoler god erfaring i å bruke denne rettskilden allerede.
Vi må heller ikke glemme at Norge allerede har forpliktet seg til innholdet i barnekonvensjonen, og til og med gitt den forrang ved å inkorporere den i norsk lov. I stedet blir Norge bekjent av å være et land der voksne har adgang til en rekke klageinstanser, mens barn kun skal ha dette i begrenset grad.
Det blir rett og slett altfor lettvint å henvise barn til at de kan prøve saker om rettighetsbrudd for norske domstoler, når vi vet at barn i svært liten grad har denne muligheten i praksis.
Redd Barna er ikke bare skuffet over utfallet i saken, vi mener også at begrunnelsen er svak, og delvis feilaktig. Hvis det er slik at man mener at menneskerettighetene aldri skal kunne begrense det politiske handlingsrommet i en stat, så har vi problemer med å forstå hvordan vi skal forholde oss til øvrige konvensjoner og konvensjonsorganer fremover.
Nå forventer vi, med henvisning til utenrikskomiteens begrunnelse, en storstilt satsing på å gi barn i Norge gode, nasjonale klagemuligheter.
Vi ser også et behov for en intern gjennomgang, etter at utenriksministeren under debatten i Stortinget kom med en redegjørelse om barns klagemuligheter som hadde direkte feil og mangler. Her bidrar Redd Barna mer enn gjerne – både når det gjelder en virkelighetsbeskrivelse av hvilke prosessuelle rettigheter barn i Norge faktisk har, men også når det gjelder hvordan de burde være.