Det er vår her nord. Snøen smelter og helseskadelig bly kommer fram i barns lekeområder ved universitet i Tromsø. Jeg har i det lengste forsøkt å vise tillit til det offentlige etter at jeg i fjor høst varslet om mulig akutt helsefare for barn og voksne. Dette fordi to barnehager og en skole ligger på et nedlagt skytebaneanlegg med blyholdig jord fra gammel ammunisjon.

Nå kan jeg ikke lengre sitte inne med informasjon som jeg mener foreldre, ansatte og tidligere barnehagebarn har rett på. Rundt 1000 barn har hatt og har sin «arbeidsdag» på et areal som nå er dokumentert bly-forurenset. Jeg vil her redegjøre for grunnlaget for min bekymring: møter, brev, faglige vurderinger og forskning.

Selv etter måneder med graving i dokumenter og kontakt med involverte aktører, sitter jeg fortsatt uten svar på det viktigste spørsmålet: Da det for 20 år siden ble påvist farlige nivåer av bly i jorda i en av studentbarnehagene, hvorfor ble ingenting gjort?

For kanskje å kunne ta inn over seg alvoret i saken, må man forstå hva bly gjør, spesielt i en liten barnekropp. Forskere finner ingen nedre grense for hva mennesker tåler av bly. Ethvert inntak av bly, uansett hvor lite, anses som en helsefare. Og enhver helseskade fra bly er uopprettelig.

Kroppen ser ikke forskjell på bly og kalsium. Den «bruker» bly der den skulle ha brukt kalsium. Kalsium brukes som signalstoff mellom nerveceller. Men når signalstoffet er bly og ikke kalsium, blir det dårlig kommunikasjon som igjen svekker nerveforbindelsene, og hjernen blir skadet.

Små barns hjerner er i rask utvikling og mest sårbare for blyeksponering. Påviste skader fra blyeksponering er blant annet redusert IQ, nedsatt evne til konsentrasjon og økt antisosial adferd.

Når kvinner er gravide og senere ammer, tærer de på kaliumreserven som er skjelettet. Dersom kvinner tidligere har blitt eksponert for bly, kan blyet nå lekke fra skjelettet og skade fosteret og det diende barnet. Moren kan også skades på nytt av blyet som har vært «gjemt» i skjelettet. NeuroTox-studien påviste sammenheng mellom bly i mors blod under graviditet og amming, og ADHD og autisme hos barnet.

For noen år siden jobbet jeg med skytebanesaken i Tromsdalen, og beregnet hvor mye bly som trolig var blitt skutt ut der. Basert på årsrapporter og offentlige kilder kom jeg til 100 tonn bly. Etter å ha sett små barn gå gjennom hva jeg forsto måtte være svært forurenset grunn, tok noen tromsdalinger og jeg jordprøver.

Miljødirektoratet opererer med tilstandsklasser for jord. Det stilles krav om for eksempel hvor mye bly som er tillatt i forhold til bruken av området. Et mye brukt friluftsområde skal ligge i eller under tilstandsklasse 3. Det er tillatt med 300 mg bly per kg jord. Med de nye forskriftene blir det tillatt med 100 mg bly/kg.

Vi tok sju jordprøver fra skytebaneområdet. Prøvene ble analysert på et laboratorium i Oslo og viste henholdsvis 7700 mg bly/kg, 8300 mg bly/kg, 63.000 mg bly/kg, 100.000 mg bly/kg, 23.000 mg bly /kg, 56.000 mg bly/kg og 31.000 mg bly/kg. Mye av skytebaneområdet vil være «farlig avfall». Tromsdalen bydelsråd betalte for analysen og varslet i 2017 Tromsø kommune om funn av høye bly-verdier i jorda. Kommunens eneste tiltak var å sette opp fareskilt.

I fjor høst så jeg skolebarn leke ved en mur få meter fra Tromsø Internasjonale skole, som ligger på universitetets eiendom. Selv om jeg hadde gått her utallige ganger, var det først nå jeg forsto at muren var en del av en skytebane. Jeg kontaktet skolens rektor og universitet, samt varslet kommuneoverlegen om en bekymring for bly-forurenset grunn. Noe hadde jeg lært fra Tromsdalen.

Bekymringen førte også til at jeg begynte å grave i saken. Det viste seg at dette hadde vært et stort skytebaneanlegg. Det ble anlagt i 1908 av Tromsø Skytterlag og stengt i 1966 av politiet. Standplassen var på sørsiden av Tverrforbindelsen, der nå «Gjennomgangsbygget» er. Det ble bygd seks skivevoller: 100 meter, 200 meter, 300 meter, 400 meter, 600 meter og 800 meter. Man skjøt fra Gjennomgangsbygget til bunnen av hoppbakken.

Alle skivevollene, utenom 200-meteren, står intakte. Skivevollene er over to meter høye steinmurer som er dekket med sand på den siden som er vendt mot standplassen. På baksiden av vollen satt markørene i sikkerhet og anviste hvor kula hadde truffet.

Man drev også med «vinterfeltskyting», der man på ski skjøt mot pappfigurer rundt Grønnåsen. Politiet anla en pistolbane i nærheten av standplassen i 1963.

Basert på Tromsø Skytterlag sine årlige redegjørelser i avisa om antall avfyrte skudd, vil det trolig være skutt ut minst 10 tonn bly – der det i dag leker barn.

Ved å studere flyfoto fra før universitet ble bygget, forsto jeg at i nedslagsfeltet for 100-meteren er i lekeområdet til Breivika studentbarnehage. Universet studentbarnehage ligger få meter fra skivevollen ved 600 meter.

Det var stille etter mitt første varsel. Gravingen hadde gjort meg ytterligere bekymret for barnehagebarna, så jeg valgte å ta jordprøver. I barnehager skal jorda ligge i eller under tilstandsklasse 2, som tillater 100 mg bly/kg. Grensen senkes snart til 25 mg bly/kg.

Jeg tok to jordprøver fra utelekeområdet i Breivika studentbarnehage. Den ene viste 114 mg bly/kg. Den andre 1700 mg bly/kg. En jordprøve ca. tre meter utenfor for barnehagegjerdet viste 8700 mg bly/kg. Jeg leverte mitt andre varsel, nå om mulig akutt helsefare.

Nå ble det fart i saken. Kommuneoverlegen innkalte til et hastemøte på Teams med universitetet, barnehagene, Studentsamskipnaden, Statsforvalteren og Universitetssykehuset (UNN). Bare de to sistnevnte møtte uten kommunikasjonsrådgivere. Jeg fikk orientere om bly-funnene og skytebaneanlegget, og ble så bedt om å forlate møtet. Jeg fikk en bestemt følelse av at man var redd for media.

Etter møtet bestilte universitetet jordprøver fra uteområdet til barnehagene, men ikke fra skoleområdet eller områdene utenfor barnehagene. I Teams-møtet ba jeg på mine knær om at det ble brukt en XRF. Dette er en type «pistol» som «skytes» ned i bakken. I løpet av minutter gir XRF gode analyser av konsentrasjonen av ulike tungmetaller. Man kunne avdekke en akutt helsefare på et stort område i løpet et par timer.

Men nei, ingen XRF. Sweco tok jordprøver som ble sendt til Oslo for analyse. Det gikk tre uker før resultatet forelå. Jordprøvene viste for høye mengder bly i begge barnehagene i forhold til hva som er tillatt. En prøve fra Universet studentbarnehage viste 810 mg bly/kg. I Breivika studentbarnehage ble det funnet 680 mg bly/kg.

Basert på Sewco sine jordprøver, frarådet Arbeids- og miljømedisinsk avdeling (AMA) ved UNN å ta blodprøver av barna. AMA mente at det var lite sannsynlig at barna var blitt eksponert for bly. AMA mente at barna måtte ha spist jord for å bli bly-eksponert. De voksne spiste jo ikke jord, derfor var det lite sannsynlig at de var blitt eksponert for bly.

Jeg opplevde håndteringen av mitt varsel som mangelfullt og fikk en følelse av at noe ikke stemte. I romjula fant jeg en rapport: «Forebyggende arbeid – Jordforurensning i små barns utelekemiljø i Tromsø». I 2002 kartla Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) jorda ved 83 lokaliteter, inkludert Breivika studentbarnehage.

NGU fant bly i jorda i Breivika – 839 mg bly/kg. De anbefalte kartlegging og omfattende fjerning av masser. Jeg har snakket med dem som tok prøvene sensommeren 2001. De hadde tatt med i rapporten at en kilde til bly i jord kan være ammunisjon, nettopp fordi de så skytebanen der.

I 20 år har man altså visst at det var farlige mengder bly i jorda der små barn lekte daglig. Jeg innrømmer det, jeg gråt da jeg fant rapporten. Jeg sliter enda med å begripe at man valgte å la barn og voksne fortsette å bli eksponert for skadelig bly.

Tromsø kommune og Troms fylkeskommune var oppdragsgivere for rapporten fra 2002. Studentsamskipnaden ble informert om bly-funnene og anbefalingen. Jeg kan ikke bevise at grunneier (universitetet) visste det, de hevder å ikke kjenne til rapporten.

Ingenting skjedde i etterkant. Ingen kartlegging, ingen sanering av masser. Jo, noe skjedde. Studentsamskipnaden bygget en ny barnehage like ved. Universet studentbarnehage sto ferdig i 2006. I tillegg utvidet man Breivika studentbarnehage i 2009, med påfølgende oppvirvling av (blyholdig) jord.

I 2006 ble en nasjonal kartlegging av barnehager rullet ut, og i 2008 deltok Tromsø kommune. Alle de 37 kommunale barnehagene i Tromsø ble kartlagt. De private barnehagene fikk tilbud, men bare to av 44 deltok. (Det betyr at jorda i 42 barnehager trolig ikke er kartlagt.) Studentsamskipnaden sine barnehager var ikke med i kartleggingen. Hadde de deltatt, ville det ha blitt påvist bly – nok en gang.

Jeg har bedt Studentsamskipnaden om styrevedtakene fra 2002 og 2008, samt hvilken informasjon de som byggherre ga arkitekten. Jeg fikk til svar at det var fint at jeg engasjerte meg og at de tar saken på alvor. De innrømmer å kjenne til rapporten fra 2002.

Tilbake til høsten 2022. Etter at AMA hadde sagt at det var lite sannsynlig at barna var blitt eksponert for bly, sendte kommuneoverlegen saken til Folkehelseinstituttet (FHI) for en vurdering. FHI vurderte 2. februar 2023 – til forskjell fra AMA – at barna kan ha blitt kronisk eksponert for bly. FHI sin vurdering er ikke postjournalført i kommunen og er ikke gitt til barnas foresatte. (Mitt andre varsel er heller ikke postjournalført i Tromsø kommune.)

FHI laget et regnestykke over blyeksponeringen i løpet av ett år. (Barn går gjerne fire til fem år i barnehage.) FHI beregnet hvor lenge jorden var dekket med snø, ferier, utetider, ulike bly-gjennomsnitt av jorda osv. Uansett hvordan FHI vridde og vrengte på tallene ble resultatet det samme: «På bakgrunn av resultater fra innledende undersøkelser og beregningene over konkluderer FHI at barnehagebarna kan ha kronisk eksponering fra bly i grunnen som kan være assosiert med negative helseeffekter på befolkningsnivå.»

Det er vanskelig å påvise skade på et enkelt barn. Det er vanskelig å si hvor mange IQ-poeng barnet skulle ha hatt, men har mistet på grunn av blyeksponering. Slikt kan bare måles på befolkningsnivå gjennom forskning. Man kan derimot få en indikasjon på om det er helseskadelige nivåer av bly i kroppen ved å ta blodprøver, men dette vinduet er kun åpent i ca. 30 dager etter eksponering. Hadde man tatt blodprøver av barna i høst, hadde man fått visshet. Men AMA frarådet blodprøver.

I stedet (for å bruke en XRF) lot man tiden gå. Snøen fikk legge seg og vinduet for blodprøver ble lukket. Vel, nesten. Man kan fortsatt måle bly i hår og negler, samt i melketenner. Men ønsker man svar? For hva skjer om det påvises helseskadelige nivåer av bly i barna og ansatte? Da er helvete løs.

FHI og AMA enes om at hovedkilden for blyeksponering av barna og de voksne vil være fra spising av jord. I USA derimot snakkes det konsekvent om blystøv – lead dust.

En stor studie fra New Orleans viser sammenheng mellom bly i jord og bly i blodet til barn. Over 80.000 blodprøver av barn og over 10.000 jordprøver viser den uomtvistelige sammenhengen: Jo mer bly det er i jorda der barn oppholder seg, jo mer bly er det i barnas blod. Det handler ikke om at barn spiser jord, det handler om at barn får i seg blystøv.

I et rundskriv om bly fra det amerikanske helsedepartementet står det at blynivåene i blod til barn varierer gjennom året. Det er mest bly i blodet sent på sommeren og tidlig på høsten. De sier dette henger sammen med været og oppvirvling av blystøv.

I forskningsprosjektet fra New Orleans fant man at dersom jorda hadde et gjennomsnitt på 99 mg bly/kg, hadde barn et gjennomsnitt på 3,6 mikrogram (µg) bly per desiliter (dl) i blodet. FHI skriver at 1,2 µg bly/dl er assosiert med en nedgang på 1 % i IQ hos barn.

Hva kan man forvente at bly-konsentrasjonen i blodet til barnehage- og skolebarna vil være når noen jordprøver viser over 800 mg bly/kg inne i barnehagene og 8700 mg bly/kg utenfor? Hva kan man forvente av blykonsentrasjon i blodet til dem som oppholder seg mye på skytebanene i Tromsdalen, der jordprøver viser opp til 100.000 mg bly/kg?

Forskningen fra New Orleans viser at man blir eksponert for bly ved å oppholde seg på blyholdig jord. Er studien overførbar til friluftsområdet i Tromsdalen og barnehagene og skolen ved universitetet? Ja, det mener jeg. Er det sannsynlig at barn og voksne i barnehagene har blitt skadet av bly? Dessverre, men ja, det tror jeg.

Alle jeg har snakket med (arkitekt, entreprenører, gravemaskinkjørere, gartnere med flere) sier det samme: «Skivevollene var kulturminner som skulle bevares.» Alle viste at det var en skytebane i Grønnåsen, men sier at ingen tenkte på blyforurensing.

Men så får man NGU sin rapport i 2002 som påviser bly i jorda i Breivika studentbarnehage. Og, det gjøres ingenting. Forsto man ikke hvor farlig bly er? Men det sto i NGU sin rapport. Om jeg skulle gjette: Jeg tror alle byggeprosjekter i området ville ha blitt stanset om man hadde forholdt seg til NGU sine funn. I stedet fortiet man en kostbar forurensing.

I tillegg til barnehager og barneskole, finnes det på den nedlagte skytebanen universitetsbygg, minnelund, treningssenter bygget i to etapper, parkeringsplasser og gangveier. Man har også ledet (blyholdig) myrvann fra skytebanene til dammen utenfor Fiskerihøyskolen. For å toppe det hele, ifølge kilder jeg har snakket med, var det vanlig på begynnelsen av 2000-tallet å gjødsle myrjord som ble gravd opp i byggeprosjekter, og selge dette som matjord.

Det trenges ikke ytterligere bevis på at jorda ovenfor universitetet inneholder uakseptable høye nivåer av bly. Jordprøvene fra i høst og fra 2002 viser at området er helseskadelig for barn og voksne. Man trenger ikke mer kartlegging. Man trenger umiddelbare tiltak. I henhold til en veileder fra Statens forurensningstilsyn om barns lekeområder, bør det nå, gitt påvist blynivå i jorda, iverksettes strakstiltak.

Steng barnehagene og skolen! Ikke eksponer barn for ytterligere blystøv mens man bruker tid på kartlegging, planlegging av tiltak og utskiftning av jordmasser! Og, blystøvet er dessverre ikke avgrenset til området innenfor barnehage-gjerdene. Det vil ligge bly i områder der svært mange går og sykler til og fra jobb. Blystøvet virvles opp og kan skade alle som får det i seg.