Debatten i Tromsø om bymiljøpakken og innfartsveien Ramfjord – Tromsø følger et velkjent spor med politikere som i et valgår vil unngå å tråkke velgerne på tærne. Men aldri har det vært et så stort behov for nytenkning som i våre dager, og transport er en av de sektorer der vi bare kan erkjenne at intet blir som tidligere. Klima og miljø er stikkord her.

Vi kan kort og godt skrote innfartsveien slik den er planlagt i dag fra Sørbotn til sentrum og erstatte den med en moderne jernbane fra Ramfjord-området til Tromsdalen via tunnel i Tromsdalstinden. Tromsø-Ramfjord-banen blir 10–15 kilometer lang, og vi kan lett utvide med jernbane fra Ramfjord til Nordkjosbotn (cirka 20–25 kilometer), gjerne som et byggetrinn 2, eventuelt parallelt i tid hvis dette økonomisk og praktisk er mulig.

Da knyttes indre og ytre områder av Tromsø-regionen sammen med topp moderne transport med reisetid mellom Tromsø og Ramfjord-området ned mot 10–15 minutter – og 20–25 minutter fra Tromsø til Nordkjosbotn! Samtidig legges grunnlag for vekst og utvikling utenfor Tromsøs sentrale byområder.

Både Ramfjord og Nordkjosbotn har plass til en helt ny logistikk med lagerfunksjoner flyttet ut av Tromsø sentrum samtidig som verdifulle arealer her kan frigjøres til blant annet boliger. Da avlastes veien betydelig, tungtrafikken reduseres og begrunnelsen for ny innfartsvei elimineres. Det gir en trafikksikkerhet vi bare kan drømme om i dag. Alle tjener på denne løsningen.

Banen vil inngå som første trinn i Tromsbanen fram til Narvik. (medtatt Bjerkvik-Harstad). Hittil har man stort sett fokusert på dens betydning for sjømat-transport, på bekostning av den verdi som regional jernbane har for all by- og bosettingsutvikling samt næringsliv. Tromsø-Ramfjord/Nordkjosbotn kan tas raskt i bruk og medvirke til å presse fram resten av Tromsbanen i tid.

Utviklingen går nå så fort og klimaforpliktelsene blir så enorme at vi er nødt til å tenke raskt og helt nytt. Det er her at vi må ta tak i innfartsveien Ramfjord-Tromsø sentrum, fordi den øker kun kapasiteten for veibasert transport. Det er ikke fremtiden. Veien skal vi selvsagt ikke legge ned, men jernbane skal prioriteres foran veien.

En jernbane Ramfjord-området – Tromsø sentrum med tunnel i Tromsdalstinden bør bygges som dobbeltsporet jernbane for elektrisk drift og med integrerte digitale systemer for styring, kontroll og trafikkavvikling. I begge ender av banen må vi anlegge terminaler og vi må tenke nytt her. Således vil vi få meget god bruk for alle steinmassene som må sprenges ut – blant annet anlegg av en jernbanestasjon i Ramfjord kombinert med et større parkeringssenter for innkommende biltrafikk til Tromsø. Folk parkerer i Ramfjord og tar toget på 10–15 minutter rett til sentrum! Bare dette gir en sterk reduksjon av bilbruk i sentrum.

Klassisk norsk jernbaneutbygging går fra sør til nord – og tar uendelig med tid. La oss starte på en helt ny måte – og bygge banen slik at den raskt kan tas i bruk og gi resultater, men slik at den inngår i en helhetlig ramme. Da får vi på plass en løsning innen 2025-2030!

Banen Tromsø – Ramfjord har så mange innlysende fordeler at vi bør gi denne traseen første prioritet – og med dobbeltspor fordi kapasitet og frekvens krever et tilbud som folk og næringslivet virkelig blir oppmuntret til å bruke. Og med tunnel unngår vi de natur- og miljøinngrep som en stor innfartsvei Sørbotn-Tromsø representerer.

De neste trinn i denne planen vil være jernbane Ramfjord – Nordkjosbotn, deretter Nordkjosbotn-Bardufoss – og så strekningen Bardufoss-Narvik. Men la oss starte der effekten blir størst og på en måte som gir viktige erfaringer for den videre jernbaneutbygging i nord.

Det er bare å lære av andre bysentra i Norge der jernbane er fundamental for å utvide bysentra. Se på Stavanger, Bergen, Sørlandsbyene og Trondheim. Eller den kolossale betydning Saltenpendelen har – jernbanen fra Bodø til Saltdal.

Se på hva våre naboer i Nord-Sverige har oppnådd med sin regionale jernbanesatsing:

• Industriens transportkostnader reduseres med opp mot 30 prosent

• Kapasiteten i transportnettet øker med minst 100 prosent

• Dramatisk regionalforstørring i og med at reisetiden mellom bysentra og omland halveres samtidig som kvaliteten på transporten bedres

• Luleå utvikles til en «storregion» i Nord-Sverige fra 167.000 til 205.000 innbyggere, Umeå fra 145.000 til 243.000 innbyggere

• Nye Bo- og Arbeidsmarkedssentra med stordriftsfordeler i transport, service

Beregnede positive virkninger:

2,9 prosent økning av sysselsettingen gjennom nye arbeidsplasser. Produksjonsøkning på 1,2 prosent direkte som følge av ny transport. Lønnsomhet i næringslivet bedres, lønnsøkninger på 4,2 prosent. 40–50 mrd. SEK mer i skatteinntekter (20-års periode). 20–40 prosent verdiøkning for eiendomsprisene.

Jeg vil sterkt oppfordre Tromsø kommune om å ta et initiativ sammen med nabokommunene om snarest mulig å lansere et prosjekt etter ovenstående linjer. Da vil en utvidet Tromsø-region virkelig ha laget en løsning som viser hva vi kan oppnå når vi tenker fremtid og trekker sammen. Spesielt interessant er Balsfjord og Nordkjosbotn. Macks Bryggeri har skutt en gullfugl ved sin etablering i Nordkjosbotn. Når følger neste bedrift etter?

Denne planen bør så presenteres regjeringen som forslag til en utvidet bymiljø-pakke for den aller viktigste region i Nord-Norge. Jeg vil se den ansvarlige myndighet som tør si nei til dette.

Sett i gang!