Kommunestyresak 97/22. Dette er bygningsmasse til flere milliarder kr, og det er vurdert et vedlikeholdsetterslep på om lag en milliard kroner. Et KF driftes om lag som et AS, men er ikke en sjølstendig juridisk enhet. Det skal velges eget styre for KF’et og foretaket skal ha en egen driftsorganisasjon. I dag er driftsorganisasjonen, Byggforvaltninga, direkte underlagt kommunedirektøren.

Rødt mener det er en helt feilaktig beslutning kommunestyret nå vil gjøre den 15. juni. Både i saksfremlegget, innstillinga til vedtak og i forslag til vedtekter går det tydelig fram at det på ingen måte blir en Zareptas krukke som nå etableres. Det er ingen nye inntektskilder som fremskaffes ved etablering av et KF. Det vil fortsatt være to inntektskilder: For det første leietakerne i de kommunale boligene, og for det andre budsjettet til Helse- og omsorg (H & O) i Tromsø kommune.

Det kommer også tydelig fram i saka at i løpet av 3 år skal det bli endring fra dagens husleiesystem til «gjengs leie», som innebærer til dels kraftig økning av husleiene. For det andre skal H & O belastes ved å måtte betale husleie til KF’et for tida leiligheter står tomme mellom leietakere. Sjølsagt vil sosialbudsjettet også bli sterkt belastet for å dekke husleie for beboere som ikke har økonomi til å dekke de nye økte husleiene. Større bolignød kan bli en annen konsekvens for dem som blir skjøvet helt ut av økonomiske årsaker.

Nå er det resultatet på bunnlinja som skal være styrende. Alt fokus i denne beslutningsprosessen er innretta på hvordan kapitalen i bygningsmassen skal forvaltes og gi best avkastning.

Frem mot formell etablering av KF’et 1. januar 2023 skal verdifastsettinga av bygningsmassen foregå, dvs. inngangskapitalen skal fastsettes. Etter transaksjonen av Heracleum og Laureng mellom kommunen, den kommunale pensjonskassa og tilbake til kommunen igjen vet vi at Heracleum har økt fra 130 til 217 millioner kr i «verdi». Husleie og krav til avkastning vil nå bli vurdert ut fra den nye sterkt økte «verdien».

Men det er mange svært viktige uavklarte problemstillinger utenom dette. Flere av bygningene er kombinerte boliger og kommunale drifts/kontorenheter. Skal disse nå måtte betale husleie til KF’et? Da må de få økte budsjetter. Hva med eiendommene bygningene står på? De eies av kommunen. Og ikke minst; hva med dem som jobber med forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) i Byggforvaltninga? Skal de overføres til KF’et?

På tross av at Rødt er imot etableringa vil vi likevel foreslå at KF’et skal ha en FDV som i hovedsak blir utført av egne ansatte. De ansattes og tillitsvalgtes rettigheter i kommunen må fullt ut også bli gjort gjeldende i bolig-KF’et.

Gjennom etablering av et KF er det kort formell vei til AS, der store deler av den kommunale eiendomsmassen, og velferdsoppgavene kommer ut av demokratisk kontroll og styring. For oss i Rødt er det overraskende, og skuffende, at SV, AP, SP og Mdg går inn for å skille ut en så sentral del av den kommunale virksomheten til et KF der fokuset blir kapitalforvaltning og ikke best mulig kommunale velferdstjenester.