En million arter av planter og dyr står i fare for å bli utryddet, meldte Verdens naturpanel (IPBS) nylig i en omfattende rapport bygd på 6.200 vitenskapelige kilder. Verdens Naturfond (WWF) skriver at vi mister 2 prosent av verdens dyr hvert år.

FNs klimapanel meldte i fjor at virkningene klimaendringene har på naturen er større og mer omfattende enn tidligere antatt. «Nå er det et kortvarig handlingsrom for å sikre en levelig og bærekraftig framtid for alle. Enhver ytterligere forsinkelse i global handlekraft vil føre til dette vinduet lukkes.»

Det er mye som kan se håpløst ut ved inngangen til et nytt år, men la meg slå et slag for at det å håpe på en bedre verden kan være dypt realistisk. For jeg tror vi lett glemmer at menneskene en rekke ganger i historien har gjort enorme endringer til det bedre. Menneskene har snudd om på tankemønstre og politikk og forbedret verden for millioner av mennesker gang etter gang.

Et eksempel er forbudet mot slavehandel. Under voldsom motstand ble et globalt svært økonomisk lønnsomt og avansert handelssystem avviklet fordi det var galt. Et menneske skulle ikke lengre kunne selges som en vare, og slavehandelen ble nedkjempet. I dag, mindre enn 200 år etter, kan vi ikke forstå hvordan slavehandel var moralsk mulig.

Kan hende vil vi i framtiden se paralleller fra slavehandelen i forhold til hvordan vi i dag behandler klima og naturmangfold. Vi får håpe at framtiden vil vise at epoken 2020-2040 ble perioden da menneskene tok et nytt moralsk kvantesprang og avsluttet utbyttingen av jordkloden.

Det er mange andre eksempler på at menneskeheten, eller i alle fall deler av den, endret kursen dramatisk til det bedre. Arbeiderbevegelsens og kvinnebevegelsens framvekst på 1900-tallet er gode eksempler. At arbeidsfolk skulle få drastiske endringer i rettighetene til ferie, lønn, pensjon og arbeidsforhold ble et enormt politisk prosjekt som skaket mange land i grunnvollene. Det krevde en fundamental omlegging av økonomien, av fordelingen av makt, og ikke minst forståelsen av menneskeverd. Men det ble gjennomført, men selvfølgelig var motstanden enorm.

At kvinner og menn skulle ha samme verdi og rettigheter, krevde på samme måte ikke bare kamp, men også en fundamental mental omstilling i menneskenes sinn. For 140 år siden var det utenkelig at kvinner skulle ha stemmerett. Det var uvirkelig at de skulle kunne bli leger, professorer eller prester.

Forandringen i synet på kvinner førte til omfattende endringer. Kvinner begynte å arbeide ute. Det førte til en økonomisk samfunnsomveltning, forandring i rollene mellom menn og kvinner, seksualitet og foreldrerolle. I dag er det nesten umulig å sette seg inn i hvordan menneskene tenkte på begynnelsen av 1900- tallet. Mange uttalelser om arbeidsfolk eller kvinner fra den gang framstår som ubegripelige og latterlige.

Tenk også på borgerrettighetsbevegelsen i USA på begynnelsen av 1960-tallet, kampen mot apartheid i Sør-Afrika, kampen for å gjenopprette samenes rettigheter og kampen for skeives rettigheter. Alle er eksempler på kraftige samfunnsendringer til det bedre. Bare for 20 år siden ville det vært uvirkelig at tusenvis av mennesker i Tromsø skulle gå i parade for å støtte skeive.

Koronapandemien har nylig vist oss at radikale endringer er mulig når en bare må. Men vi kan også skjele til mindre fundamentale beslutninger. Jeg husker godt da røykeloven ble innført i 2004. For mange var det utenkelig at det skulle bli forbudt å røyke på restauranter og barer. Konkurser ble spådd, og lovforslaget latterliggjort. Men i dag er det ingen av oss som tenner opp en røyk i bilen eller hjemme uten å spørre om det er OK, ja selv ikke da. Verden forandrer seg, ikke av seg selv, men gjennom kamp, holdningsarbeid, politiske beslutninger og lovverk, og ikke sjelden til det bedre.

Miljø, natur og klima er i krise, og dermed hele kloden og menneskeheten. Det positive er at det er mulig å gjøre noe med det fordi krisen er menneskeskapt. Det fantastiske er at hundretusenvis av aktivister, miljøorganisasjoner, forskere, fagforeninger, kirker, trossamfunn, frivillige organisasjoner og politikere kjemper for endring. Mange bedrifter og arbeidsplasser gjør allerede dramatiske omprioriteringer.

Håp om endring er ikke naivitet, for vi har erfaring med at verden har endret seg til det bedre før, mange ganger. Og det er nå på tide til å gjøre et nytt moralsk og politisk kvantesprang. Det vil selvsagt kreve kamp. Mange vil si det urealistisk, umulig eller for dyrt. Noen vil latterliggjøre det, men vi er nødt til å iverksette de store endringene nå, og på samme måte som vi engang avskaffet slavehandelen, avskaffe utbyttingen av naturen.

Vi må endre både handlingsmønstre og tankemønstre og begynne å forstå at vi selv er natur, og at vi ikke kan eie den eller gjøre hva vi vil med den. Den har egenverdi. Den er til låns.