Undertegnede av dette brev har tidligere publisert leserinnlegg i dagspressa om det manglende erstatningstilbudet som Troms fylkestrafikk har satt inn for beboere på Sør-Tromsøya, Røstbakktoppen og Alfheimvegen.

Kort sagt dreier dette seg om at ordinært busstilbud er innstilt som en følge av gravearbeider i Røstbakken. Det er satt inn ei erstatningsrute (rute 37) med svært begrensa frekvens (lang tid mellom avganger). Det er tilsvarende dårlig regularitet (ruta går ikke etter klokka 18.30 på hverdager, klokka 15.40 på lørdager og ingen avganger på søndager). Det er liten kapasitet (maxitaxi-størrelse; flere ganger har det ikke vært plass til alle passasjerer) og redusert funksjonalitet (dårlig tilbud til folk med rullator, ingen tilbud til folk med barnevogn). Dessuten er hele Alfheimvegen uten busstilbud, og noen ganger blir det så trangt for passasjerene at det kan gå på sikkerheta løs. Erstatningstilbudet er så dårlig at det kan karakteriseres som et ikke-tilbud.

Fylkeskommunen har delvis svart på dette. Fylkesråd for samferdsel har eget svarinnlegg og direktør for Troms fylkestrafikk er blitt intervjuet. Svarene derfra er omtrent like lite dekkende som erstatningsbussen: det er vanskelig, vi har ikke penger, det er beklagelig, men vi kan ikke gjøre noe med det.

I møte i Tromsø kommunes Miljø-, klima- og samferdselsutvalget 10. januar var det en egen orienteringssak om denne saken og en rådgiver for utvikling i Troms fylkestrafikk redegjorde for erstatningsløsningen. I denne redegjørelsen bekrefta han at dette er ei svært mangelfull erstatning. Likevel er dette det beste Troms fylkestrafikk kunne komme opp med ut fra økonomi og smale veier på erstatningsruta.

Det mest oppsiktsvekkende var imidlertid at rådgiveren uttalte «Der hvor det er behov for ekstra kollektivtransport bør Fylkestrafikk involveres i tidlig prosjektfase og kostnadene bør medtas i prosjektet som er ansvarlig for veistengingen». Så sa han at det i dette tilfelle ikke hadde vært dialog mellom Tromsø kommune/Vann&Avløp og Troms fylkeskommune/Troms Fylkestrafikk før etter at kommunen hadde inngått kontrakt med entreprenør. Dersom dette er riktig er det oppsiktsvekkende at byens befolkning utsettes for slike prosjekter uten dialog og grundige konsekvensvurderinger i forkant, slik at bedre erstatningsløsninger kan etableres.

I kommentarrunden i møtet stilte flere politikere til dels svært kritiske spørsmål om hvordan en slik planleggingstabbe har kunnet finne sted og det ble påpekt at dette er noe man må løse på en langt bedre måte i de mange prosjekter som nå står på trappene i kommunen. Administrasjonen i kommunen fremholdt at man også burde ha hørt Vann- og avløpsetatens fremstilling av hvordan denne dialogen og planlegging har funnet sted.

På direkte spørsmål fra politikere svarte rådgiveren fra Troms fylkestrafikk et det kan være mulig å forbedre tilbudet noe, uten at han kunne love det. Det kan gjøres plass til rullator/barnevogn ved å ta ut noen seter, men det vil redusere kapasiteten. Frekvens og regularitet kan økes, men det krever flere busser. Det er uaktuelt å sette store busser inn på strekninga, men enkelte avganger kan kanskje rutes via Alfheimvegen. Alt dette vil koste penger som Troms fylkestrafikk ikke har, og det er derfor ingen grunn til å tro at de helt frivillig vil forbedre tilbudet vesentlig.

For oss som er berørt av dette som bussbrukere var det nokså spesielt å høre hvor tilfeldig planlegging av kollektivtransport gjennom eller forbi anleggsområder har funnet sted. Vi er godt fornøyd med politikernes påpekning av dette og av at man må ta lærdom av dette for fremtida.

Men dette løser ikke de akutte problemene som vi daglig opplever. Vi kan ikke ta stilling til hvem si skyld det er at dette er blitt slik det er, og vi kan heller ikke ta stilling til om det er kommunen eller fylkeskommunen som må ta regninga for å opprettholde et minimumstilbud som befolkninga kan leve med det nest året.

Slik det er nå er det vi som privatpersoner som må ta denne regninga og sørge for egen transport; det passer jo dessuten veldig dårlig på et tidspunkt hvor kommunen og fylkeskommunen setter alle kluter til for å redusere uønsket privatbilisme.

Et erstatningstilbud må være langt bedre enn det nåværende, dersom det i det hele tatt skal kunne kalles erstatning. Samtidig må man også innse at det er vanskelig å kunne levere et tilbud som er like godt som det som var før Røstbakken ble stengt.

Ei minimumsløsning kan være at det disponeres minst tre maxitaxier som innredes slik at rullatorbrukere og folk med barnevogn også kan ta bussen, at rutene får en betydelig styrka kapasitet, regularitet og frekvens og at også beboere og brukere langs Alfheimvegen kan ha et brukbart busstilbud.

Dette må Tromsø kommune og Troms fylkeskommune kunne løse sammen!