Sitter her og ser på småfuglan i trærne mens æ tenke på at no blir det jammen mæ slutt på formiddagens kaffeprat på Bønna.
Det blir slutt på middagen på Kystens Hus med den fantastiske fiskesuppa te han Mydland.
Det blir slutt på å ta sæ en spontan rusletur gjennom Storgata førr å hilse på kjenninga. Det blir slutt med kino, kultur og konsertopplevelsa.
Det blir slutt på å dra te Alfheim for å følge byens eget lag, slutt på å dra inn på fotballpuben førr å følge favorittlaget i England.
Det blir slutt på å dra te byen førr å kleppe sæ, slutt med lørdagshandelen, hvetebaksten og kaffe på Jekta eller Pyramiden.
Sjeldnere blir besøksturan til barn og kjæreste i byen og Tromsdalen - ja i det hele tatt, kanskje æ bare skulle slutte å kalle mæ tromsøværing, selv om æ e oppvokst midt i byen.
No bor æ på Kvaløya der distriktsbussan går, et par gang om dagen utenom helgen - da går dæm ikkje.
Men det e bare refleksjona, æ klage ikkje. Dæm som virkelig har grunn til å klage, det e barnefamilian som må bringe og hente mange gang i uka og distrikstfolket som e avhengige av bil førr å komme sæ til og fra.
Det e trist at politikeran gjør Tromsø til en sånn kostbar og utilgjengelig by å bo i for veldig mange mennesker.
Nei, no får det være nok reflektering førr i dag. No hoppe æ i kalosjan, tar frem sparken som står i garasjen, bak bilen, og så ska æ befrakte mæ te han Bård på Eide Handel. Han har både kaffe og hvetebakst.