Da SpareBank 1 Nord-Norge i 2018 utfordret alle innbyggere i nord til å si hva de mente pengene fra samfunnsutbyttet burde gå til endte det opp med 10.000 ulike svar, som vi samlet i strategien Samfunnsløftet. Hvorfor gjorde vi det? Jo, fordi vi visste at samfunnsutbyttet de neste årene sannsynligvis ville øke og da skulle vi ha et solid grunnlag for å utvide aktiviteten.

I 2012 delte vi ut 19 millioner kroner til ulike prosjekter. Ti år senere, i 2021, delte vi ut 175 millioner kroner, noe ned fra toppåret 2019 på grunn av pandemien (se figur 1). Årets samfunnsutbytte har økt til svimlende 1,2 milliarder kroner, hvor foreløpig 413 millioner kroner er satt av til utdeling. Om det blir mer er opp til styret og representantskapet å vedta, etter det ekstraordinære utbyttet i andre kvartal.

Figur 1

Hvorfor har det egentlig blitt så mye penger?

SpareBank 1 Nord-Norge har i realiteten to eiergrupper: Den ene er private investorer som eier oss via børs, mens 53,6 prosent i lovverket beskrives som «selveid». Opprinnelig eide nemlig sparebankene seg selv. For flere år siden vedtok representantskapet til SpareBank 1 Nord-Norge (vårt øverste organ) en likebehandling av de to eiergruppene. I tillegg har grensen for hvor mye som kan deles ut blitt endret flere ganger siden 2002. Dette har medført at beløpene de siste årene har økt. En del av pengene har gått til Sparebankstiftelsen. Dette er samfunnets sparekonto som skal sikre at stiftelsen kan forsvare sin eierandel i banken. Sparekontoen er i ferd med å fylles opp, og derfor kan en større andel av overskuddet gå til gode prosjekter

Hvordan skal pengene brukes?

At det stilles spørsmål ved hvordan pengene brukes er ikke uventet for oss. Det er snakk om mye penger, og da er det naturlig at mange har spørsmål. Da er det på sin plass å redegjøre for hvordan vi jobber med tildelingene. Vi følger strategien Samfunnsløftet i all saksbehandling. Vi har klare rutiner for både vurdering av habilitet og hvilke kriterier søknadene vurderes etter. Ved konsepter som treffer utenom intern kompetanse har vi selvfølgelig fagjuryer som bidrar, blant annet ved tildeling av talentstipend, kunstnerstipend og støtte til sommerjobber.

Vi forventer at mange mener mye om hvordan pengene best kan brukes. Og vi lytter til alle som ønsker å prate med oss! Både jeg og de andre som jobber med Samfunnsløftet i det daglige ligger ute med navn og telefonnummer, og vi mottar hver dag telefoner og meldinger fra folk som ønsker å prate med oss. Siden 2018 har forventningene til oss økt betraktelig. Den gang fikk vi totalt 969 søknader for 245 millioner kroner, mens det i fjor var 2.356 søknader til en samlet sum av 839 millioner kroner. Så langt i år har vi fått søknader for over 700 millioner kroner, så vi vet godt at forventningene til oss er store!

Vi vet også at det ikke finnes en fasit på hvordan pengene best kan brukes. Det var derfor vi i 2018 spurte så åpent, for vi ønsket et mangfold av meninger inn i vårt arbeid. Gjennom Kunnskapsbanken (kbnn.no) bestiller vi kontinuerlig rapporter fra ulike kunnskapsleverandører, som skal bidra til at vi treffer best mulig også fremover. Vi jobber fortsatt med å lytte, og har særlig jobbet med å få inn meningene fra unge i perspektivmeldingene Unge stemmer (2021) og Nye stemmer (2019) og Barometer X. De oppgir at det å delta i avisspaltene ikke er deres foretrukne måte å delta i debatten på. Som samfunnsaktør er vi opptatt av at de unges stemme både skal løftes og lyttes til. Det gjør vi fordi vi er bevisste på at det ikke nødvendigvis er de med sterkest stemme som skal være øverst på vår agenda.

Hva kunne banken ellers gjort?

SpareBank 1 Nord-Norge er ikke pålagt å dele ut samfunnsutbytte eller ha Samfunnsløftet, selv om mange ser ut til å tro det. SpareBank 1 Nord-Norge har en visjon – for Nord-Norge. Den følger oss i alt vi gjør, og vi har derfor valgt å bruke pengene til å utvikle attraktive lokalsamfunn i hele landsdelen. De som lurer på hva vi gjør kan sjekke samfunnsloftet.snn.no, hvor alle tildelinger fortløpende legges ut. Det gjør vi fordi vi har valgt åpenhet som førende prinsipper i arbeidet. Hvordan beløpet har fordelt seg på de ulike sektorene kan du se i figur 2.

Figur 2

Men konsernet kunne altså valgt helt andre modeller. Og når det stilles spørsmål ved hvordan pengene fordeles er det kanskje greit å opplyse også om dette. Hos oss er det både tidligere og dagens ledelse, styret og representantskapet som har besluttet at samfunnsutbyttet skal gå til det nordnorske fellesskapet. Det har etter mitt syn vært et modig valg, som kommer landsdelen til gode hver eneste dag. For vi som jobber med dette får daglige tilbakemeldinger om unge som har fått sin første jobb etter 1000 jobber, idrettslag som mener deres eksistens avhenger av støtten, ungdom som har fullført videregående skole på grunn av prosjekter vi bidrar til eller kulturarrangementer som ikke hadde vært mulig uten pengene. Vi vet at det ikke står andre klare for å dele ut så mye penger i nord til dem, dersom samfunnsutbyttet uteblir. Det motiverer oss til å drive en best mulig bank, som fortsatt kan bidra til at små og store prosjekter og drømmer blir virkelige.

Kunne pengene gått til noe annet?

Det som er helt sikkert er at vi ikke har lov til å bruke samfunnsutbyttet til å sette ned renter eller andre formål for bankdriften. Selv om utbyttet er likt for de to gruppene, står konsernet fritt til å disponere samfunnsutbyttet i tråd med Finansforetaksloven. Det gjelder alle sparebanker. Flere andre sparebanker har valgt å ikke ha samfunnsutbytte, men gi pengene direkte til kundene. Begrunnelsen er at et kundeutbytte gir en større markedsmessig fordel. Det er jo også på mange vis lettere, for da er det naturlig nok færre som mener noe om hvordan pengene bør brukes.

Noen mener vi har valgt samfunnsutbytte fordi det gir SpareBank 1 Nord-Norge markedsføring. Ja, det stemmer at prosjekter vi bidrar til får oppmerksomhet. Og det skulle vel bare mangle? Vi ser på prosjektene som lim i lokalsamfunnene, og synes de fortjener oppmerksomhet alle som én! Og for oss er det selvsagt et poeng at så mange som mulig kjenner til Samfunnsløftet. Det er nå en gang sånn at for at vi fortsatt skal kunne bidra med samfunnsutbytte til prosjekter, så er vi avhengig av kunder som velger oss. For kundene bidrar vesentlig til å skape overskuddet.

Utgjør støtten en faktisk forskjell?

Men vi deler jo først og fremst ut pengene fordi vi tror prosjektene i seg selv fører til en faktisk forskjell der de er. Enten det er å arrangere gratiskonserten Glød, etablere Norges tøffeste sykkelpark i Harstad, støtte kulturaktører og kunstnere under pandemien, bidra til nordnorske møteplasser som Agenda Nord-Norge og andre konferanser, styrke satsingen på kvinnefotball eller løfte talentene som setter Nord-Norge på kartet. Bare for å nevne en brøkdel av fjorårets 1150 tildelinger. Vi tror mangfoldet av dette gjør Nord-Norge et lite hakk bedre.

Selv er jeg stolt av å være del av en bank hvor representantskapet og styret både tror på og satser på fellesskapet. Det gir oss styrke til å være en kraft som kan bidra til å gjøre både Nord-Norge og de ulike stedene her nord litt bedre. Ja, jeg vet det er et stort mål – og vi tar kanskje ofte store ord i bruk for å beskrive dette.

SpareBank 1 Nord-Norge er en stor og mektig aktør – det vet vi. Mange mener noe om hvordan vi skal bidra. Og vi – vi skal fortsette å lytte. Så håper vi at Samfunnsløftet også videre får tillit fra alle de som gløder og står på for å gjøre sine lokalsamfunn litt bedre. 24. september ønsker vi å gi tilbake til noen av dem, og løfte dem fram sammen med alle de andre som vil bli med. Uansett hva noen tror og mener om oss er det nemlig sånn at vi helhjertet tror på det fellesskapet de bidrar til.