I den senere tid er det kommet opp en debatt rundt Sparebanken Nord-Norges såkalte «gratiskonsert» i Tromsø 24. September. «Glød» heter arrangementet, og det er allerede begynt å gløde på kommentar- og debattsider om dette egentlig er så bra som det SNN vil ha det til.
I debatten er det kommet fram vektige synspunkter om hvorfor ikke banken – som sjøl sterkt fremhever hvor viktig det er å bruke en nordnorsk bank – ikke i større grad bruker nordnorske tilretteleggere. Det er også reist spørsmål om SNN med et slikt arrangement, hvor tilskuere ikke betaler noe for billetten, egentlig beveger seg inn i en konkurranse med eksisterende festivaler og konserttilbud, en konkurranse som ingen andre har sjans til å matche.
Med andre ord spørres det om banken egentlig svekker det lokale/regionale kulturnæringslivet i stedet for å styrke det, som de sjøl hevder i «de glansede brosjyrer».
Om disse synspunkter ikke akkurat «preller av som vann på gåsa» på SNN sin ledelse, så preges ikke de foreløpige svarene akkurat av ydmykhet og forståelse for bransjen. Man kanskje heller si at det virker som banken i stor grad er blendet av glansen fra sin egen utstråling. Sist ute er kommunikasjonsdirektøren som sier at de «har lært», men han sier ikke hva de har lært, og dessuten lister han opp hvor flinke de er med kulturnæringene ellers. Et tynt svar, spør du meg.
Men jeg skal la denne dele av debatten ligge, men heller se på et annet problematisk aspekt med bankens arrangement. Siden banken er en sparebank er det spesielle skatteregler som gjør at noe av overskuddet skal betraktes som samfunnets – ikke bankens – midler, og som banken forplikter seg til å bruke til allmennyttige formål. Det har da banken også gjort, blant annet gjennom «Kulturnæringsstiftelsen» og «Samfunnsløftet». Det har vært veldig positivt (noe kommunikasjonsdirektøren sjølsagt også fremhever i sitt innlegg).
Men for nokså nøyaktig ett år siden satte Nordlys fokus på at midler fra bankens samfunnsutbytte ble brukt til å renovere Rødbanken som SNN sjøl eier. Dette fremkom imidlertid ikke som ei tydelig bevilgning, men nærmest som ei «fotnote på side hundreogfjorten» i bankens årsregnskap. Det ble da fra flere hold hevda at banken burde ha et mer gjennomsiktig åpent regnskap for bruken av samfunnets utbytteandel. Jeg vet ikke om banken «har lært» eller besvart dette.
Når iTromsø nå har en kritisk kommentar om «Glød» så omhandler den litt av det samme; banken sitter på begge – nei alle – sider av bordet. De er både finansiør, tilrettelegger, mottaker av penger, arrangør i samme slengen. (Heldigvis er de ikke gått så langt at de er blitt utøvere også). For ut fra tidligere praksis så er det vel grunn til å tro at banken bruker midler fra samfunnsutbyttet til å finansiere arrangementet?
I et samfunn som vårt, som er så opptatt av habilitet og objektivitet, så mener jeg det er behov for at banken redegjør for hvordan arrangementet er finansiert. Tenk om det var slik at Introfondet, som bevilget betydelige midler til gode kulturnæringstiltak, plutselig fant ut at de skulle være kulturtilbyder og dermed bevilget penger til seg sjøl, uten noen form for objektiv vurdering eller konkurranse med dem som måtte søke på vanlig måte. Da hadde det med rette blitt «huskestue» i formannskapet, kommunestyret og ikke minst blant kulturnæringsaktørene. Og dersom Kulturrådet skulle finne på en tilsvarende bruk av samfunnets midler, så må det vel tas i bruk adskillig større begreper enn ei stue.
Så skal jeg ikke betvile at det er gode intensjoner og tanker bak både renoveringa av Rødbanken og Glød-arrangementet. Men noen ganger fungerer ikke ting i tråd med intensjonene. Jeg vil derfor stille følgende spørsmål til bankens ledelse:
1) Er det riktig å bruke samfunnsutbyttet til utilslørte markedsføringsprosjekter for banken?
2) Er det riktig at banken bevilger midler fra samfunnsutbyttet til egne prosjekter – om de sjøl synes de er aldri så gode – uten noen form for ekstern vurdering av prosjektene?
3) Kunne banken tenke seg en mer objektiv, habil og gjennomsiktig forvaltning av samfunnsutbyttet?
Jeg vil oppfordre bankens ledelse til å svare på spørsmålene og ikke trekke fram alt annet bra de har gjort; det er ikke det jeg forsøker å sette fingeren på her.