Kvinnehelse har vært et underprioritert område i mange år. Det er 17 år siden Kvinnehelseutvalget overleverte utredningen NOU 1999: 13 Kvinners helse i Norge. Den avdekket en gjennomgående mangel på kjønnsspesifikk kunnskap og kjønnsperspektiver i medisinsk forskning. Til tross for at regjeringen i 2003 laget en egen kvinnehelsestrategi og har satt i gang flere tiltak, er det fortsatt store kunnskapshull og manglende oppmerksomhet på flere områder innenfor kvinnehelse.
Fødsler innbefatter kvinnehelse mer enn noe annet og de aller fleste kvinner kommer til å føde, en eller flere ganger i løpet av livet. Å være gravid og å føde er riktignok ikke en sykdom, men svært mange kvinner opplever å få moderate til alvorlige fødselsskader som gjør hverdagen etter fødsel både krevende og vanskelig. Mange av skadene er fortsatt skambelagt selv om de aller fleste kvinner opplever dette. Hvorfor disse skadene oppstår, hvordan man kan unngå at de oppstår og hvordan man skal behandle dem, vet helsevesenet fortsatt svært lite om. Det eksisterer en holdning til fødselsskader der kvinner får melding om at dette må de bare leve med, selv i helsevesenet der man forventer å skulle få hjelp og støtte. Jordmortjeneste må styrkes og følgetjenesten må etableres som et minimum for å sørge for at denne delen av kvinnehelsen blir ivaretatt.
Kvinnekroppen er annerledes enn mannskroppen og kvinner har helseutfordringer som menn ikke har. For at helsetjenesten skal bli likeverdig må det forskes på sykdom og helsetilstander som rammer kvinner i mye større grad enn det som skjer i dag. Det forskes altfor lite på sykdommer som rammer kvinner som f.eks. endometriose, der 10 prosent av kvinner i Norge rammes. Endometriose er for mange en ukjent sykdom, men som koster samfunnet store summer årlig på grunn av sykemeldinger. Lidelsene utgjør et betydelig folkehelseproblem som krever tverrfaglig spisskompetanse. Når det gjelder sykdommer som rammer begge kjønn som f.eks. hjerteinfarkt, har kvinner ofte andre symptomer, noe som er svært underkommunisert.
Vi krever dette:
Det er behov for en ny kvinnehelsestrategi
Det Nasjonale sentret for kvinnehelseforskning må styrkes og det må sikres at arbeidet også systematiseres regionalt
Informasjonsarbeidet og tilbudet innen seksuell og reproduktiv helse må forbedres
Det er fortsatt svært begrenset kunnskapen når det gjelder hva biologiske kjønnsforskjeller betyr for ulikheter i forekomst, forløp og behandling av sykdommer, derfor må medisinsk forskning på kvinners helse styrkes
I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil prioritere kvinnehelse for å sikre likeverdige helsetjenester. Troms Senterparti mener at statsbudsjettet for 2023 må prioritere kvinners helse og øremerke midler til kvinneforskning.
For Troms Senterparti: Anneli Anfeltmo – fylkesstyremedlem, Irene Lange Nordahl – gruppeleder fylkestinget, Karin Eriksen – fylkesråd, Svein Leiros – fylkesleder og Wenche Skallerud – fylkesleder Troms Senterkvinner